KRISTIANSAND: — Mange foreldre der ute er så opptatt av materialisme at barna blir pokaler, sa modellen Cecilie Lysholm under gårsdagens debatt om skjønnhetstyranniet son innledet Christianssand Protestfestival på Herlig Land i går kveld.Lysholm fikk støtte av tidligere Frøken Norge, Kathrine Sørland.- De beste rollemodellene for barna er foreldrene. De spiller en viktig rolle for å gi barna selvtillit. Det gjør de ikke når mor sitter og spiser salat og sier hun må ned i vekt. Også artisten Claudia Scott hadde sitt å si om dette:- Jeg jobbet et år i barnehage og der opplevde jeg at fem-seks åringer var merkebevisste. Hvor får de dette fra? Det er selvsagt fra foreldrene sine. De dresser opp barna for å vise hvor fine de er, sa Scott. Retursjerte bilder
Psykiater Kirsten Djupesland treffer mange ungdommer som på grunn av dårlig selvbilde sliter med depresjon, angst og selvmordstanker.- I en periode av livet er du utrygg. Da kjøper man seg gjerne trygghet. Man ønsker å se ut som andre og modellene blir viktige, sa Djupesland i sin innledning.Hun var opptatt av at motebildene i ukeblader ikke representerer virkeligheten. De er retusjerte bilder. - Mange unge med spiseforstyrrelser spør meg hvorfor jeg sier at de er syke når modellene i ukeblader er ennå tynnere, sa Djupesland og spurte:- Ønsker vi at selvbildet skal bli ytre ting som sminke og klær? Ønsker vi at våre unge skal ha en selvtillit som kan vaskes av? Et tankekors
Debatten dreide seg også mye om hvilke krefter i samfunnet som står bak skjønnhetstyranniet. Spesielt sjefredaktør Helge Simonnes var opptatt av dette.- Jeg opplever at hele den vestlige verden går på en forbrukerrus. Alt dreier seg om å være penest, ha det flotteste huset og de beste reisene. Det er et tankekors at vi ikke vier mer oppmerksomhet til denne rusen, fastslo Simonnes. Han brukte oppslagene om sandvolleyball-jentenes antrekk som eksempel på hvordan mediene bruker kropp og sex for alt det er verdt. - Var virkelig disse sakene så viktige? Kropp og sex brukes for å nå målet om høyere opplag i tabloidene, sa Simonnes. Debattleder Kjersti Løken Stavrum lurte på hvem som er udyret i skjønnhetstyranniet. - Er det deg? spurte hun missegeneral Geir Hamnes.- Jeg ser ikke på meg selv som noe udyr. Du kan ikke vinne Frøken Norge kun på et godt ytre. Vinnerne må ha noe mer. Selv tar jeg avstand fra mange sider ved modellbransjen, sa Geir. Utilstrekkelighet
Simonnes fulgte opp spørsmålet om hvem som er udyret på følgende måte:- Vi må spørre oss hvem som er taperen i skjønnhetstyranniet. Hele den norske befolkning er mitt svar. Jeg tror det gjør noe med oss når vi presenteres for årets ti vakreste jenter. Det skaper en følelse av uttilstrekkelighet, sa Simonnes.Monica Klungland Torstveit etterlyste flere idealer.- Noe av problemet er at det kun finnes ett ideal, og det er tynnhet. Jeg skulle ønske vi hadde flere idealer, og på den måten akseptere de ulike kroppstypene. Vi er jo så mye mer enn det ytre. Kroppsbilde er bare en del av selvbildet, sa Torstveit. Poeten Triztan Vindtorn syntes dagens samfunn kjøper medias idealbilder.- Det er en gryende aldersrasisme i Norge. Man er ikke verdt noe når man fyller femti. Hodet har masse erfaring og man er verdt det man er i sitt indre. Måtte protestbølgen mot skjønnhetstyranniet bli j{hellip}.. stor, sa Vindtorn som senere i debatten kom med følgende gullkorn:- Et realt kvinnfolk skal være nævan full samma hvor man tar a' hen.Debatten var selvsagt også innom skjønnhetskonkurranser som Frøken Norge. Hva betyr slike konkurranser for dagens skjønnhetsidealer? Hvordan påvirker de dagens ungdom? Kathrine Sørland hadde sitt å si om det: - Å bli Frøken Norge gav meg mer selvtillit. Jeg var en ung og sjenert jente tidligere som slet mye med min egen kropp. Nå vet jeg hvem jeg er og hva jeg vil. Frøken Norge er ikke en dum ting. Det er fint å få være en rollemodell for unge jenter. Å være en god rollemodell er det viktigste, sa Sørland.Simonnes var ikke like positiv til skjønnhetskonkurranser som Frøken Norge.- Jeg er redd for den virkningen slike konkurranser skaper hos andre. Jeg tror selve systemet skaper enormt mange tapere. Ikke bare jenter, men gutter også, sa Simonnes. I likhet med resten av panelet spurte han seg hvilke krefter det er som driver skjønnhetstyranniet.- Hvorfor må alle være så like. Hvorfor kan vi ikke akseptere kroppsstørrelse slik som vi aksepterer høyde? spurte Monica Klungland Torstveit.