— Det er en fantastisk plass å ha konsert. Det er så mektig med fjellveggen og amfiet foran. Lyden er suveren, sier trommis Erik Coldal.

Det er latterlig hett i Fjæreheia mens bassgangen fra «One of These Days» buldrer utover steinbruddet. Et lass med unger er på vei for å synge «We don't need no education» og resten av «Another Brick in the Wall» under prøvene. Det nærmer seg klimaks på syv måneders intens øving for gutta i Puls. Pink Floyd-showet har premiere i Fjæreheia på fredag.

Ble overbevist

— Ja, jeg fikk frysninger da vi spilte i går, istemmer gitarist Geir Sandaker.

Til tross for at han var fast bestemt på at det ikke skulle bli flere Puls-show, sa han ja takk til en kopp kaffe med Kilden-sjef Bentein Baardson i fjor. Coverbandet ga seg i 2012 og hadde tenkt å stå hardt på den avgjørelsen. Men:

— Etter den kaffen var jeg frelst. Det han sa føltes så riktig. Alle tingene vi har hatt før, masse anlegg og masse lys, og i tillegg produksjonen på fjellet. Det blir mer scenografi og 3D-ting som skjer på fjellveggen som gjør det hele annerledes enn tidligere. Jeg klarte ikke si nei, og alle de andre i bandet var også positive, sier gitaristen.

Fra venstre: Erik Coldal (trommer), Geir Sandaker (gitar) og Per Ove Åteigen (vokal). Foto: Jørgen Steffensen

Kritikk

Ikke alle har vært like positive. Diverse kritiske stemmer har uttrykt skepsis til at Kilden bruker mye penger på en oppsetning med et coverband.

— Hvordan opplevde dere den debatten?

— Jeg skjønner godt at den kom. Vi kommer inn som noen dustete amatører og presenterer andres musikk og så selger vi 6000 billetter. Men det er nå sånn at det fins mange som vil se dette showet. Og da må det vel være fair, sier Sandaker.

- Hva tror du Pink Floyd-sjefene selv tenker om band som covrer musikken deres?

— Jeg tror ikke de liker det i det hele tatt. Trommisen har vel sagt at han hater det. Men det er viktig for oss å ikke kopiere dem tone for tone, slik mange coverband gjør.

Hype

Pink Floyd har gjort svært få opptredener siden bandets siste turné i 1994. Britene kommer riktignok med en ny plate senere i år, men den består av tjue år gammelt overskuddsmateriale. Keyboardist Rick Wright døde i 2008, og nåværende frontfigur David Gilmour uttalte da at han aldri mer ville spille under Pink Floyd-navnet igjen.

— Er det grunnen til at dere er såpass populære, at Pink Floyd ikke spiller selv lenger?

— Jeg tror hovedgrunnen er at bandet spenner så bredt. Det kommer til å være folk i alle aldre her. Så er det jo det at vi er lokale, mange synes det er gøy at vi får gjøre dette her nede. Da blir det en hype rundt det, sier Sandaker.

Ikke press

Vokalist Per Ove Åteigen sier han ikke føler noe særlig press foran premieren. Han forventer å glemme litt tekst her og der, men sånn er det alltid. Og da får han litt pes fra hardcore-fansen.

Geir Sandaker er også spent på premieren. Og offensiv.

— Jeg vet inderlig godt at det er mange gitarister som spiller meg trill rundt her i området. Men vi gjør noe som folk synes er kult. Da må vi ha troa på det og levere så bra som mulig, sier Sandaker.

Tre kjappe

Beste Pink Floyd-låt:

Coldal: «Fat Old Sun»

Åteigen: «Nobody Home»

Sandaker: «One of These Days»

Beste Pink Floyd-solo:

Coldal: «Comfortably Numb»

Åteigen: «Comfortably Numb»

Sandaker: «Comfortably Numb»

Beste Pink Floyd-plate:

Coldal: «Dark Side of the Moon»

Åteigen: «Pulse»

Sandaker: «The Wall»