KRISTIANSAND: — En gang la noen barn seg ned og slikket på kunstverket, og andre ganger har jeg funnet lange riper etter tenner, forteller Anna Ring og ler. Den svenske kunstneren arbeider gjerne i sjokolade, og de siste dagene har hun brukt til å smøre 17 kilo av det mørke, søte stoffet på veggen i Kristiansand Kunsthall. Den store sirkelen med fire meters diameter har fått navnet "12 11 13" etter utløpsdatoen på sjokoladepakkene hun brukte Sjokoladen som ble til overs har blitt til to kuler som ligger inntil veggen.
Tretti-førti mennesker dukket opp da Kristiansand Kunsthall åpnet januarutstillingen lørdag kveld. I tillegg til Anna Ring var kunstnerne Borghild Rudjord Unneland, Hans Jacob Magnus og Rus Mesic representert i utstillingen. Det er sammen med sistnevnte Anna Ring har laget samarbeidsutstillingen "Fra denne eller den andre siden av Hum".
Forgjengelig
Og på Rings side dominerer altså sjokoladesirkelen.
— Jeg er opptatt av det forgjengelige, og dette er kunstverk som ikke varer lenger enn utstillingen, sier Ring og forklarer hvordan hun har glattet ut penselstrøkene med hånden.
Hun bruker også andre matvarer i kunsten, og på den langsgående veggen har hun laget verket "EOT" som er forkortelsen for eggeoljetempur.
— Det er pigment, olje og egg, forklarer hun.
På den andre siden av rommet har Rus Mesic limt på veggen en stor samling gjennomhullede postkort fra hjembyen Mostar og Norge som har vært hans nye hjem siden han flyktet fra Bosnia for 20 år siden.— Det handler om hvordan du ikke kjenner igjen hjemstedet når du har vært borte så lenge, samtidig som det også er likt. Det handler om å ikke høre helt hjemme noe sted, sier han.
På gulvet har han skrevet en lengre, beskrivende tekst av Mostar på serbokroatisk, og resultatet er en stor sirkel. Lenger bortover gulvet har han trillet appelsiner.
— De representerer også det forgjengelige. En gang brukte jeg 1000 appelsiner i en utstilling i en skog nær Oslo. De ble etter hvert en del av naturen, sier Rus Mesic.
Umulig uro
Helt i den andre enden av lokalene har Borghild Rudjord Unneland, bosatt i Bergen og oppvokst på Lista, satt opp "34 grunner til at Marta ikke kan sette seg". Hovedverket i denne utstillingen er den store uroen laget av en stein (8,5 kg) fra Lista som balanserer en stol og et lommetørkle med mer.
— Jeg er opptatt av dikt og poesi. Det er noe som dirrer mellom tingene. Uroen handler også om fysiske prinsipper, om at det skal veies opp og være i balanse. Vi har lagt bly i stengene på den ene sida, for det kan egentlig ikke balansere slik det ser ut, sier Unneland.Bakgrunnsveggens rutemønster har hun brukt dager på å male, og tittelen på verket er da også "Uro og veggmaleri". På de andre veggene har hun blant annet rammet inn koppehåndklær og andre mønstre.
Store muligheter
— Når du setter noe i ramme ber du tilskueren se på det på en annen måte. Dersom folk går ut fra utstillingen med undring er jeg fornøyd. Jeg er ikke opptatt av at man skal forstå den, sier Unneland som berømmer lokalene til Kunsthallen.
— Det er veldig få steder hvor små kunstnere får jobbe i så store formater som her, så stedet er verdt å ta vare på, sier Unneland.
Klassisk abstrakt
Midt imellom de to store utstillingene har Hans Jacob Magnus fått sitt eget rom. Her henger seks store oljemalerier av klassisk, abstrakt merke. Noen av dem har han holdt på med i 20 år, og det er lag på lag med maling. Magnus er født i Oslo, men har bodd i Kristiansand i mange år. Han har atelier på Odderøya.— Dette er malerier av en type vi ikke fikk lov å lage da jeg gikk på kunstakademiet på nittitallet. Det er flott å ha noen av denne typen som er laget av en som var der da det var slik det skulle være, sa Cecilie Nissen da hun åpnet utstillingen.
— Det tar den tida det tar å lage et bilde. Noe har dette plutselige over seg, for man kan ikke drive og filosofere mens man maler. Da må man bare la det stå til. De mest alminnelige billedløsningene har jeg holdt meg unna, sier Hans Jacob Magnus.
Og det er vel også konklusjonen når det gjelder hele januarutstillingen på Kunsthallen: ualminnelig.