De små betongflaggene har fått midleridig oppholdstillatelse på den grønne sletta ved Olavssundet. Foto: Kjartan Bjelland
Per Fronth tar også med seg en variant av bildet han laget til fredsprisdiplomet til Barack Obama. Motivet er hentet fra Olavssundet. Foto: Kjartan Bjelland
Stiklestad-ledelsen ble geleidet langs kulturstien fra Verftet til Olavssundet, og fikk servert historier underveis. Foto: Kjartan Bjelland

— Det er jo stor stas, da, sier Fronth, og bykser som en fjellgeit langs kulturstien på Kapelløya som strekker seg fra Verftet til Olavssundet. Med på slep har han både ledelsen i Søgne kommune og tre sjefer fra Stiklestad Nasjonale Kultursenter i Verdal.

Takket være ham, skal Søgne nå inn i Stiklestads nettverk og samarbeide om historiefortellingen omkring Olav den hellige, mannen som tilskrives ansvaret for å ha kristnet Norge og fullført rikssamlingen.

Og på den irrgrønne gressletta ved sundet Olav skal ha skapt på mirakuløst vis, åpenbarer det seg to korsmerkede betongflagg. Det er miniatyrer av de til sammen 15 tonn tunge flaggene Fronth i sommer stiller ut som årets Olsokkunstner på Stiklestad.

Samfunnsdebattant

— Vi valgte Per Fronth som årets kunstner av flere grunner. Han er mangfoldig og har mange uttrykk, men han er også en samfunnsdebattant gjennom sin kunst, og vi ønsker å bruke Stiklestad som talerstol i den offentlige debatt, forklarer direktør Turid Hofstad.

Direktør Turid Hofstad drar i båt gjennom Olavssundet for første gang. - Fint å ta innover seg. Man får lyst til å være stille, sier hun. Foto: Kjartan Bjelland

Så til Olsokdagene på Stiklestad bringer Fronth også med seg sin oppblåsbare missil, og en variant av fredsprisdiplomet han lagde til Barack Obama i 2009.— Da jeg ble spurt om å ta oppdraget på Stiklestad, var det naturlig for meg å trekke inn Olavssundet som jeg også gjorde da jeg laget fredsprisdiplomet til Obama. Da dro jeg linjen fra én krigsherre til en annen, sier Fronth.

For Olav Haraldsson brukte barbariske metoder på veien mot sitt mål, men ble likevel helgenforklart etter sin død. Og det er ved slagmarken der han døde, at Fronth nå skal vise sin kunst:

— Temaet for årets Olsokdager er «Møte», og jeg hadde laget de store betongflaggene til grunnlovsjubileet. Skulpturen heter «Ed», og møter hverandre i en negativ og en positiv variant. Samtidig sier det noe om oss som nasjon at vi fremdeles markerer oss med et kors i flagget. Er det inkluderende eller ekskluderende? Det er jo spørsmålet som henger i luften her, sier han.

Nasjonal symbolikk

Både nasjonal symbolikk og mange andre spørsmål skal luftes under Olsokdagene, der kronprins Håkon er årets Olsokprofil, og talerstolen skal befolkes av så vel Frank Aarebrot, Thorvald Stoltenberg og Monica Csango.

— Det finnes krefter som ønsker at Stiklestad skal bli et nasjonalistisk preget sted, sier historiker og seniorrådgiver Per Steinar Raaen.

— Men med «Talerstol Stiklestad» ønsker vi i større grad å sette fokus på sentrale utfordringer i vår tid, og bidra til kritisk refleksjon og ettertanke. I år vil vi også invitere sentrale kirkeledere som har blitt kritisert for å ta standpunkt i aktuelle saker, og la dem møte sine kritikere, forteller han.

Søgne og Stiklestad i skjønn forening: Fra v.: kulturleder Pål Karsten Kristensen, avdelingssjef Ingegerd Eggen, historiker Per Steinar Raaen, direktør Turid Hofstad, rådmann Kim Høyer Holum, Per Fronth og ordfører Åse Severinsen. Foto: Kjartan Bjelland

Men én del av Per Fronths kunstverk blir i sommer stående ved sundet Olav skal ha delt. Og Søgne er så stappfull av myter omkring den gamle helgenkongen at kunstneren mente kommunen burde kobles opp mot Stiklestad Nasjonale kultursenter.

Myteomspunnet

Som sagt, så gjort, og fredag møttes de for første gang på Kapelløya for å diskutere hvordan Søgne kan inkluderes i prosjektet som har arbeidstittelen «Norge i 1000 år». Der skal det lages årlige markeringer på veien mot 2030, og ettersom Olav var en reisende og ekstremt myteomspunnet mann, vil mange kommuner bli involvert.

— Vi har laget en mulighetsstudie, og den anbefaler at vi går etter Olavs reiser, sagn, myter og manifestasjoner i inn- og utland, forklarer direktør Turid Hofstad.

— Vi startet i fjor i Rouen der han ble døpt i 1014, og i år er det tusen år siden han gikk i land på Selja. Tanken er å lage ulike «Olavssteder» der vi binder kunnskap og opplevelser sammen, fortsetter hun.

Og der kommer altså Søgne inn med Olavssundet, Olavsdalen og fargerike myter knyttet til både jettegryter og Søgneelva.

— Det er også interessant å se nærmere på de sterke olsoktradisjonene, sier Hofstad.

Vell av historier

— Dette er kjempegøy og veldig spennende, og her bør vi komme i gang tidlig, sier ordfører Åse Severinsen (H).

— Søgne har jo et vell av historier, og dette kan vi bruke både i turistøyemed og på skolene, sier hun.

Lokalhistoriker Jostein Andreassen serverte et vell av historier til historiker Per Steinar Raaen (til h.), direktør Turid Hofstad og ordfører Åse Severinsen. Foto: Kjartan Bjelland

Fredag hadde de sitt første arbeidsmøte, og med på ferden til Ny-Hellesund, det hellige sundet, var lokalhistoriker Jostein Andreassen som ga ny Olav-kunnskap til Stiklestad-ledelsen. Men han ga også denne prosaiske forklaringen på hvordan Olavssundet ble delt:— Rosa gneis og øyegneis er stein som spaltes loddrett. Så har isen kommet og lempet grusen ut!

Men var egentlig Olav i Søgne overhode?

— Å ja, han seilte gjennom her mange ganger. Han var voldsom til å seile, fastslår Andreassen.