Radiohitene «Got None» og «There's One Thing» fra Robert Posts selvtitulerte debut i 2005 gjorde sunnmøringen til et hett norsk popnavn også utenfor Norges grenser. Spellemannspriser og lange turneer i utlandet fulgte i etterkant av suksessen, og siden juni 2007 har han arbeidet med oppfølgeralbumet.

– Jeg fikk ikke tid til å begynne på oppfølgeren før dette. Jeg turnerte debutalbumet langt ut i 2006, minner han om.

EP-utgivelsen «Ocean Sessions» ble brukt til å korte ned ventetiden.

– Den EP-en var begynnelsen på andreplata. Jeg har tatt meg god tid med den nye platen, slår han fast.

Single

Der forrige album ble skjøvet fram i publikums bevissthet av fengende popsanger har Post valgt en helt annen vri denne gangen. Den første singelen fra det kommende albumet «Disarm & Let Go» har fått tittelen «Beirut» og tikker inn på 6,26 minutter. Ikke akkurat skreddersydd for radioformatering med andre ord.

– I all beskjedenhet så opplevde jeg å få en ok radiohit fra den første plata. Det er jo en fin ting, men jeg hadde ikke lyst å konkurrere med det jeg gjorde sist. Jeg valgte rett og slett den sangen jeg selv mente var best, forteller han.

Singelen er ute som digital single, men er også tilgjengelig på hvit vinyl med sangen «The Boy With the Hood» som b-side. Rent tematisk er «Beirut» også litt utenom det vanlige.

– Det er en sang som har levd et langt liv. Jeg fulgte bloggen «Beirut Update» av Zena el Khalil og jeg noterte jevnlig ting relatert til dette i en kladd, forteller han.

Gjennom jamming på pianoet ble inspirasjonen og notatene fra krigsbeskrivelsen i bloggen til sangen «Beirut».

Engasjert

Norsk popbransje flommer ikke akkurat over av unge artister som tar opp slike temaer i sangene sine.

– Jeg føler at jeg personlig opererer på egenhånd uavhengig av det andre holder på med. Jeg skriver om det jeg selv føler og tenker, uten at jeg har noe mål om å bli noen politisk låtskriver. For meg er det viktig å formidle hvor jeg står uten at jeg nødvendigvis trenger å si alt så tydelig, sier han.

Han synes det er viktig at artister har noe å melde.

– Jeg er overrasket over hvor lite folk har på hjertet. Uten at jeg vil slenge for mye med leppa så er en del av musikkbransjen fullstendig uinteressert i å lage musikk som har innhold. Jeg identifiserer meg ikke på noen måte med kjendismusikerne. De gjør sitt og jeg gjør mitt, sier han.

Kjærlighet

Han beskriver den nye platen som litt tyngre enn debuten.

– Den er nok tyngre på sitt vis, men den ene halvdelen er fortsatt dominert av poplåter. Platen er kanskje et lite steg til siden, men det var ikke noe jeg gjorde bevisst. Jeg skriver sanger fortløpende og har litt andre inspirasjonskilder enn det jeg hadde forrige gang, sier han, og nevner spesielt Rufus Wainwright og Serge Gainsbourg.

På hans MySpace-side beskriver han musikken som «Sgt Pepper-era Beatles blandet med Rufus Wainwrights sjarm, med litt Kinks og en dæsj Neil Finn og Neil Young».

Fire låter fra den kommende platen er gjort tilgjengelige på nettet og der er det blant annet den riktig så vemodige kjærlighetsvisen «Sad/Happy».

– Den sangen beskriver hvordan man føler det etter et brudd. Man har vekselsvis lyst at personen der er snakk om skal være trist og lykkelig. Den handler litt om selv om man forsøker å komme seg videre så blir man ofte dratt inn i fortiden, sier han.

Konserter

Utgivelsen av albumet er ifølge plateselskapet utsatt til sommeren ettersom Post skal ut på en lengre turné i England i mai. Før det spiller han i Bergen 27. mars og i Oslo 1. april.

– Bandet er utvidet og målet har vært å ha muligheten til å skape et enda mer dynamisk lydbilde, forteller han.

– Du er ikke redd for å framstå som veldig alvorlig og dyster med den nye platen, da?

– Nei. Jeg har en ekstremt stor glede av å stå på scenen. Jeg synes også at det bør være mulighet til å belyse andre tema enn kjærlighet på pinne fra scenen uten at det av den grunn blir dystert. Vi har lyst å skape en fin ramme der publikum kan kose seg mens de lytter til musikken, sier han.