DENVER/KRISTIANSAND: – Det ga bare perfekt mening at Emil skulle være med på dette albumet, sier gitarist, vokalist og låtskriver i det amerikanske folkrock-bandet Wovenhand, David Eugene Edwards, til fvn.no.

Spilt inn live

Så perfekt mening at Emil Nikolaisen, opprinnelig fra den lille bygda Moi i Lund kommune, fant frem det han hadde av teknisk utstyr, pakket kofferten og satte seg på et fly over Atlanteren til platestudioet Soundsfamilyre i New Jersey, for å være med på innspillingen, som for første gang i bandets historie skulle være live.

— I motsetning til mine forrige album, som er mer innadvendte og ambient, er Ten Stones mer aggressiv, mer rett på sak og med en større livefølelse, forteller Edwards, som allerede høster pene anmeldelser i USA for arbeidet som er lagt ned i forbindelse med platen.

Les også: Hører aldri på egen musikk

Ten Stones er produsert av Edwards og Daniel Smith, mens Emil Nikolaisen har styrt teknikken og spilt gitar på flere av albumets spor.

Josh Stamper ved plateselskapet Soundsfamilyre sier at de regner Ten Stones for å være Wovenhands beste til nå.

— De gjør ting jeg ikke har hørt dem gjøre tidligere og de har raffinert det de allerede var så dyktige på, sier han til fvn.no.

Emil Nikolaisen (t.v.) i full konsentrasjon sammen med vokalist, gitarist og låtskriver David Eugene Edwards. Foto: Privat.

Et musikalsk firkløver

David Eugene Edwards møtte Emil Nikolaisen for første gang da Edwards spilte i Oslo med sitt forrige band 16 Horsepower. Etter konserten benyttet Nikolaisen anledningen til å introdusere seg selv. Et initiativ Edwards har vært svært glad for i ettertid.

— Vi ble umiddelbart venner, forteller Edwards.

Med et solid vennskap i bunn og stadig flere musikalske venner til felles la Emil Nikolaisen, Wovenhand, indiefavoritten Sufjan Stevens og avant-pop artisten Daniel Smith ut på en felles Skandinavia-turné i 2004. To år etter la Nikolaisens kritikerroste band, Serena Maneesh ut på sin USA-turné. Uten å nøle valgte Nikolaisen å ta med seg Wovenhand på turneen.

Edwards er full av beundring over sin talentfulle venn fra Moi, hans prestasjoner under innspillingen og karakteriserer Nikolaisen som kreativ inntil det hinsidige.

— Han er utvilsomt en av de mest fryktløse personene jeg har møtt, sier Edwards og korrigerer:

— Han har ingen frykt. Han bryr seg ikke om hvordan folk vil reagere, eller hva de vil tenke om det han gjør. Han presser seg selv og sine grenser for hva som er opplest og vedtatt rock'n roll. Han går langt utover grensene. Jeg tror han er overveldet av det selv, sier Edwards, som ofte benytter anledningen til å følge sin venns konserter med bandet Serena Maneesh ringside.

Quiet Nights

På Ten Stones spiller Nikolaisen gitar på flere av låtene, blant annet på Edwards versjon av en gammel bossa nova klassiker, Quiet Nights Of Quiet Stars av Antonio Carlos Jobim.

— Jeg har alltid vært fan av Jobim, det samme er Emil, og jeg prøver å hente ut noe i ethvert album som er et nikk til de artistene jeg liker, og denne sangen er tilegnet min kone, så det ga perfekt mening å spille den inn, sier Edwards.

Ifølge artisten gjør hans kone Leah mer for bandet enn han noen gang kan. Edwards kunne heller ikke la sjansen til å høre Nikolaisen klimpre svale bossa nova noter gå fra seg.

- Tror du at du vil bidra når Serena Maneesh skal spille inn sitt nye album?

— Jeg tviler på det. Han trenger ingen hjelp den fyren, smiler Edwards og fortsetter:

— Han er så utrolig talentfull og så kreativ at han nesten ikke har tid til å sette ideene ut i livet, sier Edwards som verdsetter Nikolaisens vennskap mer enn noe annet.

— Vi bor langt borte fra hverandre og er travle musikere begge to, så når vi har sjansen til å treffes, så liker jeg å bare oppleve Emil, være i nærheten av ham og glede meg over ham. Jeg er heldig som er hans venn, sier han takknemlig.

Legger ut på turné

Når Ten Stones lanseres i Norge 15. september er Wovenhand allerede i gang med en omfattende europaturné, men Norge står ifølge Edwards ikke for tur med det første.

— Vi har vært så mye i Norge at vi vil gi folk en pause, ler Edwards.

Pausen blir riktignok ikke av det lange slaget. Allerede neste år satser Edwards på at svorne fans har fått ladet batteriene tilstrekkelig for et nytt møte med Wovenhand og deres musikalske tornado i form av Ten Stones.