KRISTIANSAND: «Rusleturer på Nedre Lund og Lahelle» heter ei ny lokalhistorisk bok. Den omhandler en forholdsvis liten del av Kristiansand, faktisk ikke hele bydelen Lund engang. Men her er mye å lese. Og mye å se på.Rundt 150 bilder er det blitt plass til, inkludert 15 fra vår egentid, slik at man kan studere de forandringer som er skjedd.Egentlig var det bildene hele prosjektet begynte med. For fire år siden kom den historieinteresserte læreren Knut Mæsel over en del bilder fra bydelen der han selv vokste opp. Faktastoff ble også samlet inn, og dette dannet grunnlaget for såkalte rusleturer i bydelen. Med kjentfolk som guider ble folk invitert til lokalhistoriske turer, og stadig mer faktastoff, historier og bilder ble samlet inn. To hoveddeler
Da tanken om egen bok dukket opp skjønte Mæsel at dette kunne han ikke makte alene. Med seg fikk han sin kone, Inger Johanne Mæsel som også er lærer og svært historieinteressert, samt direktøren ved Vest-Agder Fylkesmuseum, Jan Henrik Munksgaard. Sammen har de laget denne boka som er delt i to hoveddeler med både en oversikt over bydelens utvikling gjennom mange hundre år og beskrivelsen av selve rusleturene. Med boka i neven er det mulig selv å rusle rundt i området og stoppe opp ved de mange husene og stedene som det refereres til. To rusleturer på Nedre Lund samt en på Lahelle beskrives i boka — med oversiktlige kart. Mange beboere på Lund vil antakelig i de kommende uker se fremmede folk stå utenfor husene deres og peke.- Forandringene har vært store på Lund? - Ja, man kan bare se på bilder og få overraskende aha-opplevelser etter bare 30 år, sier Munksgaard, som mener at utgivelsen av boka har to hensikter. Det ene er å dokumentere hvordan det var der i gamle dager, men det er like mye å vise dette i forhold til vår egen tid for å gjøre folk oppmerksomme på hva som skjer, slik at vi kan se videre fremover. Foto på samme sted
Fædrelandsvennen har plassert de tre forfatterne ved enden av Lundsbroa for fotografering. Omtrent der hvor en annen fotograf sto rundt 1920. Hans bilde pryder forsiden på boka. Men bare ett hus står igjen fra den gangen, den såkalte «Filialen», murhuset i jugendstil til høyre som en gang var Oddernes rådhus. Resten av husene er forlengst forsvunnet. På det gamle bildet ser vi rett bak murhuset Østerveien 8, det som ble kalt Madam Rolfsen/Mørkestøls hus. I boka fortelles det at helt fra begynnelsen av 1700-tallet ble det blant annet drevet gjestgiveri i bygningen. Her har vært en del «dans, spetakkel og slåssing», og det antydes at selveste Gjest Baardsen kom på besøk da han herjet som verst på Sørlandet i 1820-årene. Her ble siden holdt kommunale møter, og i 1884 kom Oddernes Sparebank inn i huset - før begge virksomheter flyttet til murhuset som sto ferdig i 1897. Ved folketellingen i 1900 bodde det fire familier med til sammen 18 personer i hovedhuset - og to personer i bryggerhuset. I 1910 ble huset kjøpt av skomaker Karl Johan Mørkestøl, og det sto der helt til 1960-årene.Slike historiske notater og historier er det et vell av i boka. Fra samme område tar vi med en til, og den er knyttet til et hus som også for lengst er revet. Det sto faktisk omtrent der hvor bildet av de tre forfatterne er tatt, før den nye Lundsbroa ble bygget. Østerveien 2 var adressen, og her var det opprinnelig en kolonialbutikk:«I 1924 overtok Ole Jørgensen huset. Den samme Ole Jørgensen som tidligere hadde vært skipsfører, kom ut for en meget spesiell hendelse. Da han i 1897 skulle gifte seg med sin Amalie, var det en ballongfører i byen som tilbød folk ballongoppstigning fra Kvåse og Sævigs tomt ved elvebredden på bysiden, der hvor Reinhardt-bygget ligger i 2002. En bryllupsreise i ballong ville sette en ekstra spiss på dagen, mente Amalie som var den mest ivrige. Og mens en mengde skuelystne kristiansandere applauderte, steg brudeparet og luftskipperen til værs. Planen var at etter en stund i høyden skulle ballongen trekkes ned igjen på samme sted. Men vinden ville noe annet. Mens vinden økte i styrke, forsvant ballongen mot sørøst. Og der endte ferden, i et tre i Randesund. Hvordan bryllupsnatten ble for de tre om bord, vet vi imidlertid ikke noe om.» Behagelig å bo
— Hvorfor er Lund stadig en attraktiv bydel?- Først og fremst har det nok med nærheten til sentrum å gjøre, mener Munksgaard. - Men i tillegg er det behagelig å bo her i slike hagebyaktige boligområder. Solbygg har alltid vært kremen av blokkbebyggelse i Kristiansand, og det er positive aktiviteter i bydelen - både Stadion og Bertes ligger her.- Men i denne boka legges det mye vekt på Nedre Lund som har bebyggelse fra flere tidsperioder?- Ja, Nedre Lund ble ganske tidlig et finere strøk. Her bygde borgerskapet sine sommerboliger. Vi ser i dag mange av de klassisistiske sørlandshusene som ble bygd etter første verdenskrig. Det var lokale stilarter, der man skulle lage sørlandshus slik de virkelig skulle være. Dermed tok man fram alle klisjeene, sier Munksgaard.Alle tre forfatterne er enige om en ting: At det er mye ugjort når det gjelder det offentlige rom i bydelen.- Det verste er Rundingen, mener Knut Mæsel. - Det er jo ingen rundkjøring, bare et lyskryss.- Det verste er at veirommet på Lund er så kjedelig, det kunne ha vært gjort så veldig mye bedre. Og se på dette plumpe og kjedelige rekkverket på broa, sier Munksgaard.- Det verste er plasseringen av det nye Telenor-bygget ved elvebredden som har tatt utsikt fra mange. Her er jeg helt enig i den kritikken som Else Marie Jakobsen tidligere har kommet med, sier Inger Johanne Mæsel. Kanskje flere bøker
Hvis denne boka slår an, er tanken å følge opp med ny bok fra Valhalla, Kuholmen og Kongsgård.- Og hvis energien holder, kan vi tenke oss å vende blikket mot sentrum, lage tilsvarende ting om Kvadraturen, sier Knut Mæsel.- Det er i hvert fall mye stoff å ta av, supplerer Munksgaard. - Nye historier kan fortelles, og det kan være behov for også å ta knekken på noen myter. Nyere forskning har nemlig avdekket andre og spennende sider ved vår byhistorie.Knut Mæsel er den eneste av de tre som selv har vokst opp i bydelen. Hva husker han selv best fra barndommen?- Kjøita var et litt skummelt sted. Det var noen fanter der som vi var redde for. Men vi gikk ofte dit fordi det var det mest spennende stedet. Og dessuten - den som ikke har stått på isflak i elva, har ikke bodd på Lund.- Nå må du gi deg, avbryter hustru Inger Johanne. - Husk at du har barnebarn som kan se dette!svein.h.moe@fedrelandsvennen.no