Vi er i året 1643 på Island. Den unge teologistudenten Jon Magnusson, et begavet menenske, blir ordinert som prest i en fjern kystkommune. For å få dette kallet, inngår også en regel: Han må overta sin forgjengers enke. Hun er tretti år eldre enn Magnusson, men ser ut som et stykke klippfisk. Han tar kallet, lever sammen med henne, men ikke i gammeltestamentlig betydning. Dette paret skal så oppdage at de er utpekt som ofre av en gruppe djeveldyrkere. Magnusson er en fanatiker, med fanatikerens enøyde evne til å utøve store grusomheter i barmhjertigehtens navn. Og han beslutter at to av disse såkalte (r)satanister», en far og hans sønn, skal brennens på bål. Gjennom å bli renset i en jordisk ild, renses deres sjeler fra evig fortapelse. Ifølge Magnusson. Men Magnusson er ikke bare et hevet sverd av åndelig ubarmhjertighet. Han er også en mann med heftig seksuelt begjær. Og hans begjær retter seg stivt mot søsteren i Satanist-gruppen, Thurid. Og han beligger henne, som det het i gamle rettsdokumenter, men rettfrediggjør hele tiden seg selv. Som han rettfrediggjør alt han foretar seg. Rettferdiggjør alt i lys av Skriften. På sitt dødsleie minnes denne førsteklasses drittsekken sine egne synder og hva han selv betegner som et Fall for Djevelsens fristelser». Mørkets høvding» er faktisk basert på de nedskrevne bekjennelsene til presten Sira Jons Magnussonar. Regissør Hrafn Gunnlaugsson leste den lille boken som 17-åring. På 1600-tallet ble 22 islendinger brent på bålet i hekseprosesser. Hvis prestens sklidringer er sanne, var han ansvarlig for noen av dem. Dette er meget frodig og meget malerisk fortalt av Hrafn Gunnlaugsson. Visse tablåer og visse opptrinn har en sterk dramatisk glød og nerve, de føles som å se et Rembrandt-maleri for første gang. Men. Et stort, saftig (r)men» nå: Ikke sjeldent blir tablåene, opptrinnene og konfrontasjonene for drastiske, for drabelige, for svulstige. Det hele svulmer ut over sine egne rammer og kanter, og det blir en stuing av voldsomme effekter, av for mye larm og leven, for mye gny og tramping og promp og raping og latterbrøl og skrik og kåte skrål og gale øyne. Og iblant ramler det helt og totalt ut av kontroll og da lurer en på om filmen er regissert av John Cleese, ikke Hrafn Gunnlaugsson. Filmens tema og epoke er jo meget interessant og dypt fengslende. Det er synd at filmen ikke har gjennomgått en form for edruelig konsulentinstans. Men regissør Hrafn Gunnlaugsson er jo kjent for å v're en meget egenrådig herre. Om noen hadde prøvd seg på en form for konsulentvirksomhet angående dette prosjektet, ville han vel ha halshogd dem.Mørkets høvding.
Island. Norge. Sverige. Tyskland. 1999. Regi, manus og musikk: Hrafn Gunnlaugsson.
Produsent: Fridrik Thor Fridriksson.
Skuespillere: Hilmir Sn'r Gudnason. Sara D"gg Asgeirsdottir. Hallgrimur Helgason. Gudrun Kristin Magnusdottir. Jon Sigurbj"rnsson. Alexandra Rapaport. Benedikt Arnason.