Hvorfor bry seg om Garbage sommeren 2016? Ikke noe særlig hipt navn, akkurat, men de sparker godt fra seg her. Det er som å gjenoppdage dem og digge musikken deres slik mange av oss gjorde på andre halvdel av 90-tallet.

Det er 21 år siden debuten. Dette er deres sjette utgivelse, og nå er altså Garbage bedre enn noen sinne. Det høres i alle fall like bra og like spennende ut som på de to første albumene deres. For det gnistrer her med et fyrverkeri på de rocka låtene, mens de får ut sårheten og melankolien på de mer rolige sporene på dette 11 låter lange albumet, som tikker inn på 52 minutter.

Vokalist Shirley Manson fra Skottland og gitarist Butch Wig fra Wisconsin i USA leverer den ene knallåten etter den andre. Aller best er kanskje «Magnetized» med sitt formidable refreng, tett fulgt av den tøffe rockelåten, «Empty». Prangende og slagkraftig. Og Garbage høres nesten ut som et nytt band her i forhold til den heller svake utgivelsen, «Not Your Kind Of Love» fra 2012. La oss også minne oss selv om at det var Butch Wig som produserte Nirvanas «Nevermind» og noen av de beste platene til Smashing Pumpkins og Sonic Youth.

Her tar han et fast og godt grep om sitt eget band. Garbage er tilbake i storform.