Det er en meget uttrykksfull film. Men den henfaller ikke til utvendige grimaser og larmende gny, en fallgruve den lett kunne ha falt i. Den er hele tiden i fin balanse, i så måte er aldri musikken skinger og voldsom, ofte bare gåtefulle fløyter eller en knirkende fiolin. Musikken er skapt av ingen ringere enn Mari Boine.
Regissør Anne Wild gir oss mange effektive kontrapunkter: Trygghet-skummelhet. Fryd-sorg. Håp-motløshet. Og heksa er ikke full av skrikende geberder, hun har kalde, beregnende øyne, det er effekt nok.
Denne filmen er svært trofast mot den originale Hans og Grete-fortellingen. En er blitt presentert for mange nok forsøtede og utvannede varianter gjennom årene. Filmen makter å ta vare på den elementære spenningen, men selve handlingsstrukturen kunne ha vært strammere. Flere scener ville ha føltes mer effektive, mer levende, om de hadde blitt presentert på en tettere måte. Det er hovedinnvendingen.
De to barneskuespillerne illuderer godt, selv om en iblant klart vil etterlyse skarpere uttrykk hos dem. Undertegnede har ikke opplevd Hans og Grete-eventyret siden barndommen. Artig og overraskende da å se hvor mangfoldig eventyret egentlig er. Blant annet besitter det flere moralske spørsmål.
Med andre ord: Noe for flere aldersgrupper her.
Knut Holt
Hans og Grete
Tyskland 2006
Regi: Anne Wild