"Kreftbøker suger", sier Hazel i boka. Og det er lett å være enig. Så hva skiller denne boka fra andre tåredryppende "kreftbøker"? Vel. Den er overraskende morsom. Full av ironi. Tøff.
Romanen handler om 16-åringene Hazel og Augustus som møtes i en støttegruppe for kreftsyk ungdom. Hazel har uhelbredelig lungekreft, mens den tidligere basketspilleren Augustus mistet benet da han fikk kreft, og er nå erklært frisk. Hazel tør ikke å la Augustus forelske seg i henne, for hun vil spare ham for sorgen over hennes død. Han tar likevel sjansen. Og så begynner kjærlighetsfortellingen.
Tenåringer og kreft — hvorfor er kombinasjonen en boksuksess? Denne boka har sopt med seg det meste av priser, og beskrives som en sensasjon. Den var fjorårets amerikanske ungdomsboksensasjon. Og den ble kåret til «#1 Fiction book of 2012» av TIME Magazine.
Og den er god.
Det er en kjærlighetshistorie, men den er også melankolsk og filosofisk. Den reflekterer over døden. Over at livet også kan være vondt. Det er sterke, realistiske beskrivelser. Kroppsvæske drypper ut av Hazels lunger, og hun går rundt med en oksygentank på slep og en slange inn i nesa, mens Augustus sliter med sitt kunstige ben. Men ikke noe av dette gjør romantikken mindre. Den unngår å bli altfor sentimental, mye på grunn av herlig galgenhumor gjennom hele romanen.
Opprinnelig heter boka "The Fault in Our Stars", som er et nydelig Shakespeare-sitat. Den norske tittelen er ikke like heldig.