"Optimistene" er en underholdende og til tider rørende dokumentar om 15 spreke kvinner i alderen 66 til 98 som spiller volleyball. Laget har eksistert siden 1973, men de har aldri spilt en ordentlig kamp. Når de så først bestemmer seg, blir det ikke en hvilken som helst kamp. Nei, da blir det likegodt landskamp mot det svenske herrelaget Kruttgubbarna.
Gunhild Westhagen Magnor ("Et lite stykke Thailand"), har manus, regi og foto på "Optimistene". I tillegg spiller hennes egen mor, Anne-Grethe Westhagen Magnor, på laget.
Om damene hadde fått oppleve like mye hvis ikke kamera hadde vært der, er jeg tvilende til.
De får blant annet eksperthjelp fra Nina Håkedal og elitesjef for volleyballforbundet, Jon Grydeland.
En del hendelser virker iscenesatt , og filmen fremstår til tider mer som en spillefilm enn en dokumentar på grunn av den dramaturgiske oppbyggingen. Som for eksempel i avslutningsscenen i den svenske volleyballhallen, hvor det plutselig dukker opp et mariachi-band med en norsksyngende vokalist.
Bortsett fra det , inneholder filmen mange fine øyeblikk, og likte du "Heftig og begeistret" vil du elske "Optimistene".
Den viser hvor viktig det er med fellesskap, tilhørighet og å ta nye utfordringer på strak arm. Ja, ikke alle de medvirkende kan strekke ut armene ordentlig lenger, men innsatsen er upåklagelig. Og Goro (98) er en inspirasjon i seg selv der hun gjør unna morgentrimmen iført morgenkåpe og tøfler. Og da hun får kreft, sier hun: "Jeg vet at jeg ikke skal dø av kreft. Det passer meg ikke".