Forfattere: Anne Løvland, Pål Repstad, Elise Seip Tønnessen

Sjanger: Sakprosa

Forlag: Verbum

Et gammelt navn på de virkelig sterkt troende, de ekte engasjerte kristne, de som tok sin Gud og sin Bibel på det aller alvorligste – var "lesere". De var bokens folk og forkynnelsens etterfølgere. Et tidstypisk uttrykk for denne holdningen finner vi i de få kirkene i Norge som har prekestolen i fondveggen, over alteret, som for eksempel i Mandal kirke. Ordet ble satt høyere enn sakramentet. Dette innebar en avstandstaken fra katolisismens estetisering, hos Aslaug Vaa så vakkert beskrevet som "heilage vimur" i diktet "Så rodde dei fjordan", og en understrekning av Luthers "Skriften alene".

"Lesere" er det antakelig ikke for mange av i dagens norske religiøse landskap. Et omfattende forskningsprosjekt, initiert fra Universitetet i Agder og med 25 forskere som bidragsytere, de fleste fra UiA, heter "Religion som estetiserende praksis". Tre av de mest sentrale forskerne i prosjektet, Anne Løvland, Pål Repstad og Elise Seip Tønnessen, har laget en kortfattet presentasjon av prosjektet og dets resultater i boka "Sanselig religion". I format er den en såkalt coffee table book, en sånn som kan ligge tilsynelatende tilfeldig på hylla under kaffebordet, eller på bordet, og være anledning til en artig samtale med en eller flere eventuelle kaffegjester. Den er lettlest, fort å bla igjennom, interessant å skumlese, og ikke minst er billedstoffet, mye av det signert fotograf Anders Martinsen, egnet til å pirre nysgjerrigheten.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

9788254312537.jpg

Kirkefolk og medlemmer i ulike trossamfunn, også muslimer, vil i denne boka finne en kjapp oversikt over dagens religionsestetiske landskap, og mye vil de kjenne igjen. Unge folk får et innblikk i hvordan ting var "før i tiden" — altså da vi eldre var unge. Og vi eldre får bekreftet mye av det vi synes vi ser og aner, en utvikling innenfor kirker og menigheter som mange applauderer og noen er skeptiske til. Kirke- og menighetsfremmede vil antakelig måtte revurdere en del av sine oppfatninger, i alle fall hvis de henger fast i gamle forestillinger om "bibelbeltet".

Tekstene er svært korte. Noen ganger synes jeg faktisk de er for korte. De blir av og til en oppramsing av påstander mer enn en fremlegging av forskningsresultater. Jeg kan godt se for meg hvor det har smertet en del av forskerne å omtale sine forskningsbarn med så utrolig få ord. Men ok, leseren har muligheten til å gå til litteraturlisten bak og finne veien til bakgrunnsstoffet, vitenskapelige publikasjoner som er sprunget ut av det samme forskningsprosjektet.