Denne gjennomgangen av Olof Palmes liv og karriere er bygd opp gjennom en rekke stillfotos, private filmstubber og en mengde nyhetsklipp fra både svensk og utenlandsk tv. Pluss intervjuer med en rekke mennesker, som hans enke, hans tre sønner, venner, kolleger.

Og kort fortalt: Det er dyktig journalistikk. Filmen er balansert. Det er ingen slagside i den, verken i den ene eller andre eller tredje politiske retningen. Heller ikke blir den for privat, for sladderaktig eller for akademisk.

PALME: Dokumentarfilmen "Palme" er balansert og meget severdig. Her ses Olof Palme sammen med Fidel Castro. Foto: Hasse Persson/Scanpix

Mange vet helt sikkert mye om Olof Palme. Han var rikmannssønnen som ble demokratisk sosialist etter en flere måneders reise gjennom USA da han var 21 år. Han ble statsminister Tage Erlanders høyre hånd som 26-åring. Han var Sveriges statsminister i to perioder. Han ble et verdensnavn gjennom sin karisma og sine meget klare og ofte kontroversielle meninger og handlinger. Han var elsket og han var hatet. Og ikke minst ble han et verdensnavn fordi han ble myrdet på åpen gate i Stockholm en vinterkveld i 1986. Drapet er fremdeles uløst og er blitt et slags nasjonaltraume i Sverige. Et par, tre ting i filmen setter seg fast på ens indre tavle: Hans jubelmottagelse på Cuba da han var statsminister, og en uttalelse fra en gammel venn: "Olof var i sin sjel rikmannssønnen fra Stockholm, jeg tror faktisk han hadde vært et lykkeligere menneske om han hadde vært lederen for et borgerlig parti." Og: "Han hadde et romantisk syn på kroppsarbeideren, fordi han selv aldri hadde drevet noen form for kroppsarbeid".

Meget severdig og absolutt ikke kjedelig!