Poetisk og håpefull

Jeg synes det er ganske fantastisk at fra et land uten kinoer, hvor Sharialoven er over alle andre lover og kvinner har ingen rettigheter, handler Saudi-Arabias aller første spillefilm om en 10 år gammel heltinne, skrevet og regissert av landets første kvinnelige filmskaper.

Wadjda (Waad Mohammed) går med Converse-sko med lilla lisser, har en gutt som bestevenn og hører på vestlig popmusikk. Hennes smådytting i etablerte og strenge grenser går ikke upåaktet hen, og hun havner stadig på rektors kontor.

Det hun aller mest ønsker seg i hele verden er en grønn sykkel så hun kan sykle om kapp med bestevennen, men jenter får ikke lov til å sykle. Dette bryr imidlertid Wadjda seg lite om. Hun viser både kløkt og standhaftighet i jakten på den grønne sykkelen, som på mange måter symboliserer frihet.

Filmen er sjarmerende og hjertevarm, og ikke en sterkt kritikk til det saudiarabiske samfunnet. Den letter likevel litt på sløret, og viser hvordan kvinnenes hverdag fortoner seg. Filmen får også frem kvinnenes intelligens, humor og mot. Mennene har bare biroller i filmen, noe som kanskje er grensesprengende i seg selv. En fin poetisk og håpefull film som kan nytes av hele familien.