En ny film om agenten Ethan Hunt (Tom Cruise) er, selvfølgelig, en begivenhet for actiontilsvergere. Og vi vet hva slags meny vi blir budt: Stabler med susende action, der den ene actionscenen biter den andre i vingen og svinger hele karusellen videre.
Og slik sett, rent actionmessig, oppfyller den alle krav til en brakende, sugende, tikkende, andpusten film.
Men, et alvorlig "men" her. For, nemlig: Filmen oppfyller heller ikke noe mer. James Bond-filmene, for eksempel, har et ikke ubetydelig tillegg av tørr humor, leken ironi og småfrekk erotikk. Jason Bourne-filmene har denne underliggende strømmen av spørsmål: "Hvem er Jason Bourne? Og hva slags fortid har han egentlig?"
Denne filmen er bare action. Selvfølgelig finnes her stunder av rådslagning og orientering, det blir en jo simpelthen nødt til, for å binde det hele sammen. Men filmen mangler den bondske tilleggsjarmen eller dynamikken i alle spørsmålene omkring Jason Bourne. Undertegnede tar sammenlikning i de to nevnte filmseriene, all den tid de er i samme sjanger, i samme divisjon, med den samme temperaturen.
Men som drabelig actionfilm på høyt nivå, har den alle orgelpipene ute og en publikummer får oppleve to timers effektiv og spektakulær actionvold, der for eksempel deler av Kreml går lufta og hvor Tom Cruise klatrer opp utsiden av verdens høyeste bygning i Dubai, og hvor det generelt drønnes og skytes og slåss og skytes og slåss enda mer og slåss..., ja, jeg tror du forstår.
Michael Nyqvist kan mer enn å gråte på kjøkkenet i svenske filmer, han viser seg som en habil slåsser, han også.