Rune Rudbergs største hinder for å bli tatt seriøst som artist, er ham selv. Akkurat som Ari Behn eller Charlie Sheen vil han aldri klare å lage noe som kan overskygge sitt eget privatliv.Om ikke annet gir alle de velpubliserte opp— og nedturene ham solid bakgrunn for å skrive countrysanger. Dette nye, norskspråklige albumet er da også blitt like mye en country- som en dansebandplate, rikelig dandert med feler og steelgitarer som det er.
Tekstene er floskler stablet på floskler og produksjonen er alt for pastellfarget til å bli kalt smakfull. Låtene egner seg likevel godt til både dans og bilkjøring. Rudberg synger dessuten med mer innlevelse og særpreg enn de fleste i sjangeren, og han holder den fryktede "Ut mot havet"-vibratoen i sjakk.
Om ikke "Tro" kommer til å endre folks oppfatning av Rune Rudberg, vil det i hvert fall gi ham forlenget levetid på "Dansefot jukeboks", "Country jukeboks" og "lokalet".