ARENDAL: En to meter høy mann trasker ved sjøen. Han vokste opp her på Tromøya, og nå kommer debutboka, "For riket er ditt", med handling fra hjemstedet. Ti fortellinger – fra prestens historie fra 1320 til 60-åringen som står og kikker ut på et boligfelt i 2032. Likevel har fortellingene noe til felles, mener Birger Emanuelsen.

— De står alene, men i ei rekke. Litt som oss andre.

På ei øy i havgapet lever et knippe mennesker. Emanuelsen følger dem fra fødsel til død, i tro og tvil, i hat og kjærlighet, over en periode på 800 år.

— Jeg har egentlig ikke tenkt over det før nå, men mange av tekstene mine er inspirert av fortellinger jeg vokste opp med. Av og til går man rundt med historier man ikke vet man har. Første gang jeg så Leonard Rickards bilder av brakkene her på Tromøya, tenkte jeg: Dette er litterært stoff, ikke bare stedet jeg vokste opp.

Knausgårds hjemsted

Karl Ove Knausgård er også oppvokst på Tromøya, noe han skriver om i "Min kamp"-bøkene. Nå kommer en ny forfatter fra samme øy.

— Det er litt skummelt dersom folk skal koble meg med ham, samtidig som det fyller meg med ærefrykt, sier Birger Emanuelsen.

— Hvorfor?

— "En tid for alt" er en helt fantastisk bok. Knausgård er en ruvende skikkelse å stå i skyggen, og i varmen, av.

— Har du plukket opp noe fra ham?

— Selvfølgelig. Han er en stilist. Jeg har aldri hatt en så intens leseopplevelse som med "En tid for alt". Han plasserer bibelhistorie i Setesdal, og viser de store spørsmålene i det små.

— Noe som du også gjør i din bok?

— Ja, kanskje.

De store spørsmålene

I 1768 forliste slaveskipet «Fredensborg» utenfor Tromøya, og to afrikanske slaver var blant dem som krøp forfrosne i land. Dét ble inspirasjon til en av tekstene til Birger Emanuelsen. Selv tror han at Karl Ove Knausgård også må ha tenkt den samme tanken – å lage litteratur av Tromøyas historie.

— Ja, det vil overraske meg dersom Knausgård ikke har tenkt over de samme historiene som jeg har. At et skip med afrikanske slaver kommer til øya, det er jo episk at de blir skylt i land på et lite sted. Det er godt stoff for litteratur. Det som er gøy med Tromøya, er at det tidligere var et handelssenter for hele Europa, og at det kom slaver fra Afrika hit, et sted hvor det er få mennesker, sier han.

I tekstene skriver han om det eksistensielle. Om døden, livet og kjærligheten.

— Av og til leser man litteratur som ikke berører, hvor man ikke kjenner igjen sine egne spørsmål til livet. De store spørsmålene om tro, hat, kjærlighet og liv og død kan jeg forholde meg til. Jeg håper tekstene mine kan nå fram til noen, og berøre. Jeg ville skrive om ting som bandt mennesker sammen, og religion er én av disse tingene. Alle har et forhold til det, om det er motstand, oppgjør eller at man omfavner det. Sånn som på Tromøya, kan det også skape identitet og samhold, sier han.

Blir far i september

Selv er Emanuelsen ikke nervøs for boklanseringen 13. august.

— Det blir sikkert veldig ålreit. Jeg skulle gjerne sagt at det er skummelt, men jeg gleder meg. Jeg kan ikke gå rundt og være usikker hele tiden. Jeg har levd sånn hele livet; vært opptatt av hva alle synes om meg. Nå er jeg mer trygg på meg selv, og derfor også mindre skråsikker nå enn da jeg var yngre. Jeg har fått trening i det å være menneske. Man utsetter seg for usikre situasjoner, og prøver og feiler. Det handler om øvelse og innsats, sier Emanuelsen, som blir far for første gang i september.

Han er allerede i gang med en ny roman. Men lover å ikke bli like selvutleverende som Knausgård.

— Jeg vil heller skrive om stedet jeg er glad i, og historier herfra. Samtidig tror jeg det er umulig å skrive mer enn ti sider uten at man trekker fram noe som knytter seg til ens eget liv. Men i den neste romanen vil jeg finne på noe helt annet, sier han.

Debutboka er eksistensiell. Og mørk.

— Ja, den er jo mørk. Kona mi sa at hun ble overrasket over at jeg hadde talent for å skape uhygge i tekstene. Men det som bare er vakkert, er kjedelig, sier Birger Emanuelsen.