OSLO/KRISTIANSAND: — Jeg er klar for verden nå, sier Silje Kåfjord. Og puster ut. Det har vært en lang vei fram til debutplata som hun nå høster gode tilbakemeldinger for.
— Det har virkelig vært en tung prosess. Plata har vært "nesten ferdig" utallige ganger, og så har det skjedd noe. Det har gått utover energien og overskuddet, sier Kåfjord.
Press
Lindesnes-artisten bak bandprosjektet Alice & the Mountain signerte for det lokale plateselskapet Karmakosmetix høsten 2011. Hun ble fort snakket om som en spennende artist. Et håp for fremtida. Og Kåfjord kjente presset.
— Karma er ikke et plateselskap som legger press på artistene, men det blir automatisk et press likevel. Og det har vært tungt mentalt. Mye frustrasjon, mye forvirring. Jeg har vært usikker på meg selv, og om jeg var på vei i riktig retning og om jeg i det hele tatt skulle få gitt ut plata. Det har vært slitsomt, men vekten er fjernet fra skuldrene mine. Nå føler jeg meg lettet og stolt, sier Kåfjord, som vi først fikk høre ved hjelp av låtene "Like in a Dream", i en NSB-reklame, og "Hold Me", som var tittelsporet til NRK-serien "Schmokk"
Knekte koden
Hun har god grunn til å føle stolthet, for debuten "Nine Lives" har fått gode ord fra en rekke musikkeksperter siden utgivelsen i september. Fædrelandsvennens anmelder skrev for eksempel at "Alice & the Mountain fortjener å nå både langt og høyt med dette debutalbumet". Og denne uka ble hun "Ukas urørt" på NRK.
Silje Kåfjord står fjellstøtt
— Jeg har ikke hatt noen følelse på hvordan det skulle gå, så det er en utrolig lettelse å få disse tilbakemeldingene. Jeg har lagt et grunnlag, og funnet landskapet jeg ønsker å være i, sier Kåfjord.Men det landskapet, som består av pop og elektronika, ligger et godt stykke fra det hun så for seg da hun startet med musikk. Da var hun en klassisk singer/songwriter - med kassegitar.
— Og det var jeg fremdeles da jeg begynte å jobbe med Marius Christiansen i studio. Det låt for så vidt fint, men det var noe som manglet. Det nye lydbildet ble til i studio. Det var skremmende i starten, å ta låter jeg var fornøyd med og gjøre noe helt annet med dem. Men når vi først fikk knekt koden så utviklet det seg videre, sier hun.
Sterke følelser
Da Silje Kåfjord skrev noveller på skolen fikk hun mye ros, men det var én innvending: For mange ufullstendige setninger. De passer bedre i sangtekster enn i novelleformatet.
— Jeg har uttrykt meg sånn helt siden jeg var liten. Jeg liker å skrive, og jeg synes faktisk det er ganske lett, sier 22-åringen. Hun forteller at debutplata er full av sterke følelser, og få av dem er av positiv karakter.
— Grunnen til at jeg begynte å lage låter var for å få utløp for frustrasjon og tristhet. Og det fins så mange fine ord i det man assosierer med det melankolske. Jeg er ikke så flink til å skrive lykkelige sanger. De handler ofte om å ha det vondt, og døden og hele den pakka, ler Kåfjord. Og slår fast at hun av og til synes hun er en i overkant emosjonell person.
— Mye av det kreative bunner ned i at jeg er sånn, men det hender det blir litt slitsomt. Men man blir mer kjent med seg selv etter hvert, og man må godta hvordan man er. Jeg jobber med det jeg har å jobbe med, og vet at det er ektefølt. Jeg brenner for det jeg gjør, jeg dikter ikke opp ting for at det skal rime.
Oslo
Nå er Kåfjord flyttet til Oslo. Litt overraskende for de som har hørt den siste låten på debutalbumet. Der synger hun nemlig om sitt kjølige forhold til storbyer.
— For å være ærlig så var dette det siste jeg trodde jeg skulle gjøre, men jeg kom til et punkt hvor det føltes riktig med et nytt miljø. Jeg kan velge selv hva jeg vil gjøre, det er større mangfoldighet her. Jeg fant meg fortere til rette enn forventet, og nå setter jeg også mer pris på å komme tilbake til hjem og natur. Jeg lar meg jo irritere over hvor mye folk det er på trikken og t-banen, men bortsett fra dét er det befriende, sier hun.