KRISTIANSAND: 1. september 2013 har Sørnorsk filmsenter vært i drift i fem år. Nesten 17 millioner kroner har blitt delt ut siden oppstarten. Over 140 filmer har fordelt støtten, og per i dag er 70 filmer ferdige.
— Vi har blitt tvunget til å stanse opp og se hva som har blitt gjort. Jeg spurte Åse Meyer (senterleder fra 2008 og ut 2010, red.anm.) hvor mange filmer hun trodde hadde blitt produsert. Hun tippet mellom 25 og 30, sier senterleder Kirsten Bonnén Rask stolt.
Ønsker mer midler
Sørnorsk filmsenter skal forvalte tilskudd til utvikling og produksjon av kort- og dokumentarfilm, samt kompetansehevende tiltak for bransjen og tiltak for barn og unge. Fra andre driftsår gjorde Cultiva-midler det mulig også å støtte interaktive produksjoner, tv-serier og spillefilmer. Statstilskuddene har økt fra én million i 2008 til 4,5 millioner i inneværende år, mens Cultiva-støtten fra 2009 til 2012 var på mellom sju og åtte hundre tusen kroner. De første tre årene var kun Vest- og Aust-Agder tilknyttet senteret, men høsten 2011 kom også Telemark inn.
— Det har kommet en utvikling i bransjen og vi har økt kompetansen. Men hvis det skal kunne bli en næring, trenger vi mer midler, sier Rask.
Nasjonale og internasjonale priser
I løpet av disse årene har filmer som "Yohan", "Himmelen bak huset", "Everything will be OK", "Steinen fra stjernene", samt dokumentarer som "Med rett til å kapre", "Pattaya for mine føtter" og "Med trekkspill til Operaen" blitt produsert. De fleste har blitt vist på tv eller festivaler, og flere av dem har vunnet nasjonale og internasjonale priser.
Allerede i 2004 leverte kinodirektør Petter Benestad en rapport til Cultiva om filmbyen Kristiansand, der ett av punktene var at Sørnorsk filmsenter burde opprettes.
— Det meste andre i rapporten har også slått til, men det som gjenstår, og som vi ikke har fått til, er å få et filmfond på plass. Det jobbes med det nå, og det vil gi et bedre grunnlag for å produsere filmer for kino, sier Benestad.
Filmfond i fokus
Kinosjefen får støtte fra lokale filmskapere.
— En viktig målsetting for de neste fem årene må være at Sørnorsk, sammen med bransjen, klarer å overbevise det private og offentlige næringsliv om at et filmfond kan være en god investering de kan få avkastning på, sier regissør Steffan Strandberg.
— Vi må ikke hvile på laurbærene. Det er minimalt med statlige midler som går til de regionale sentrene, og vi må prøve å få mer penger til regionene. Og et filmfond er viktig. Som et spleiselag med både privat kapital og statlige midler, sier filmfotograf Odd Hynnekleiv.
— Steffan, Jonas (Matzow Gulbrandsen, red.anm.) og meg selv er klar til å lage spillefilm. Selvfølgelig gjerne med NFI-støtte, men også med støtte fra sør. Det vil ha stor verdi for flere aktører, sier regissør Kristian Landmark.
— Sørnorsk trenger å få et fond, samt flere kommuner som medeiere. Og de som er med, må gi mer, sier regissør og produsent Jon Michael Puntervold.
— Vi trenger også flere dyktige mennesker i ulike fagfunksjoner. På den måten kan vi gjøre en hel film her nede, og lage en spillefilm på høyt nivå, sier produsent Stine Blichfeldt.
Interesse utenfra
Bonnén Rask mener også filmfond er det filmmiljøet på Sørlandet må rette fokus på nå.
— Vi står nå med en rekke utviklede spillefilmmanuskripter, og det kommer jevnlig inn forespørsler utenfra om muligheter for å spille inn filmer her. Men uten mulighet for å gå inn med midler i disse produksjonene vil aktørene velge andre innspillingssteder, sier den danske senterlederen.
— Et fond vil dessuten ha mulighet til å støtte regionale filmer som kan utvikles og produseres på et lite budsjett, som en del av filmskaperne ønsker. De vil heller ha et lite crew og masse tid enn det vanligvis store filmcrewet med åtte ukers innspillingstid, legger hun til.
Viser over 50 filmer
Totalt har over 140 filmer fått støtte gjennom de fem årene Sørnorsk filmsenter har eksistert. 70 av dem er ferdige, og drøyt 50 av dem skal vises under filmsenterets jubileumsfest på Aladdin lørdag.
— Det er mange gode filmer. De handler om historier herfra eller setter dagsorden for et tema, og kanskje er dette den eneste muligheten til å se en av disse filmene, sier senterleder Kirsten Bonnén Rask.
Av de drøyt 70 andre filmene som ikke er ferdige, er de aller fleste fremdeles under utvikling eller i produksjon.
— Vi har en høy prosentsats når det gjelder tildelt støtte som faktisk blir til film. De som har fått utviklingsstøtte tidligere står høyt oppe når produksjonsstøtte skal tildeles. I NFI blir omtrent en fjerdedel av utviklingsstøtte til film. Her er vi fornøyd om det ikke blir film av en fjerdedel av tildelt støtte, sier Rask.