Verkstedet "Studio G-punktet" på Odderøya er fylt med skulpturer i mer og mindre obskure former. På veggene henger imponerende naturalistiske malerier av alt fra små barn med englevinger til et portrett av Adolf Hitler. Fra taket speider den romskiplignende konstruksjonen "Flygende utsikt" utover rommet og over skrivepulten i andre etasje er det festet post it-lapper med små beskjeder. Rundt dem henger detaljerte tekniske tegninger og skisser av prosjekter, som ved første øyekast kan få en til å tro at man har vandret rett inn i Leonardo Da Vincis verksted på slutten av 1400-tallet. Det kan være vanskelig å bedømme om husets herre er billedkunstner, arkitekt, skulptør, eller en svært eksperimentell håndverker. Svaret er vel helst at Erik Pirolt er litt av alt.
Kina og Sri Lanka
35-åringen har en lang og tung kunstutdannelse, men han kan også lage store konstruksjoner og skulpturer av materialer han tilfeldigvis kommer over. Nylig gjennomførte Pirolt to reiser til Sri Lanka og Kina, hvor han ble enormt fascinert av "bruk det du har til å skape noe nytt"-mentaliteten.
— Jeg liker denne "fattigmannsestetikken" veldig godt. Det at folk bruker det de finner, snekrer det sammen og lager ting som får et veldig personlig preg. Jeg kan relatere meg til det, da det er sånn jeg prøver å jobbe. Både på Sri Lanka og i Kina var dette helt vanlig overalt. Kina var helt fantastisk! Hele landet er bare en stor kunstutstilling. Jeg elsker den kinesiske estetikken, og når det gjelder skulptørene jeg har jobbet med der, er det ingen som er bedre. De er så hardtarbeidende og spesialiserte, og de har gjort dette i generasjoner, forteller han.
Historien bak de eksotiske reisene er blant annet at han 15. til 19. februar deltok sammen med kunstkollega, Tori Wrånes på Colombo Art Biennale på Sri Lanka. Bidragene deres der var en film signert Pirolt og et felles skulpturprosjekt. De to kunstnerne hadde her laget silikonversjoner av seg selv med overdimensjonerte hoder. Den ene skulpturen en gråtende kvinne i et badekar med tittelen "Sorrow Drill". Den andre en mannsfigur med avrevet hode han hadde hengt opp på et tørkestativ med navnet "Laundryman".
Ble forstått på Sri Lanka
I forkant av reisen ble Pirolt og Wrånes rådet til å trå varsomt med å stille ut såpass brutale ting i det konfliktpregede og tidligere krigsherjede landet, av frykt for reaksjoner fra myndighetene. Men etter en drøftingsrunde ved ankomst på Sri Lanka, var magefølelsen god, og de to valgte å kjøre på. Det angrer ikke Pirolt på i dag.
— Man blir annerledes der nede. I forhold til kunsten er det som å slippe en UFO ned på jorda. Kunsten på Sri Lanka er brukt til å speile samfunnet. Den handler stort sett om krigen, og verkene har som regel en klar symbolsk betydning. Det vil si at kunstverk har en konkret forklaring, mens i Norge så trengs ingen forklaring. Det kan være nok at et verk har en poetisk klang og bare skal gi en følelse av noe man ikke kan definere. Vår skulpturinstallasjon har ingen "mening" annet enn at den skal si noe om hvordan det er å være menneske. Men selv om de har en svært forskjellig kunsttradisjon, så opplevde jeg dem som svært like oss, sier han.
Borgerkrigen på Sri Lanka er formelt ansett som avsluttet, men konflikten mellom den singalesiske majoriteten og tamilene er fremdeles ikke løst, noe samfunnet bærer preg av den dag i dag. Myndighetene har all makt og eier all presse, og landet fremstår fortsatt som et utviklingsland. Befolkningen har opplevd mye lidelse, og ifølge Pirolt er det lite eller ingen sensur på hva som kan vises på trykk i avisene. Bilder av selvmordsbombere, blod og brutalitet er noe befolkningen må leve med daglig, noe som for nordmenn kan virke svært avskrekkende.
Usensurert
Pirolt har selv vært utsatt for både skepsis og neserynking i hjemlandet, og da ofte i forbindelse med de mer groteske og oppsiktsvekkende kunstverkene sine. Men ifølge kunstneren selv representerer dette bare overflaten av hva han jobber med.
— Personlig ser jeg mye vakkert i det groteske. Det å kunne leke med rare og bisarre tanker ser jeg på som et sunnhetstegn. Det finnes ingen grenser for hvor flink hjernen er til å skille mellom fiksjon og virkelighet. Hele poenget med kunsten er at den skal få snakke mest mulig direkte fra tankene. Filtrerer man vekk det absurde, vil man kun stå igjen med en løgn. Tanken er fri, og det skal kunsten også være. Det å leke kunstner er en alvorlig lek, og sensurerer man leken vil det raskt gå utover kvaliteten, sier han.
Erik Pirolt kan lett ses på som unntaket som bekrefter regelen om at mennesker alltid er mer enn det man finner på overflaten. Unntaket fordi han tross sin milde og rolige fremtoning, har valgt å bruke sin kunst åpent til å utforske de mørkere og dypereliggende sidene ved menneskesinnet.
— Ta for eksempel "Laundryman". Mannen har dekonstruert seg selv, tatt seg selv fra hverandre, men så gjort noe konstruktivt med det etterpå ved å henge opp hodet på tørkestativet når han vasker klær. Han nyttiggjør seg ødeleggelsen, forklarer kunstneren.
Skulpturering i Kina
Ethvert prosjekt starter for Pirolt med en idé, og deretter betrakter han følelsene som oppstår når han tenker på ideen. Det er denne følelsen som avgjør om ideene hans blir dratt ut i virkeligheten.
— Det er viktig å stole på denne følelsen, og ikke tenke på hvordan man tror andre vil oppfatte resultatet. En enkel regel jeg prøver å følge er: Synes man selv noe er interessant, så vil kanskje noen andre også synes det, forklarer han.
Grunnen til at Pirolt havnet i Kina rett etter Sri Lanka-besøket var et utsmykningsoppdrag til en stor flerbrukshall i Vestby på Østlandet. Skulpturen produseres i disse dager ferdig i Beijing. Selv var han under sitt ukeslange opphold i byen med på å skalere opp modellen som var laget i forkant sammen med sine kinesiske arbeidskolleger. Det ferdige resultatet blir en skulptur av en svært overvektig mann i høypolert stål som holder seg oppe i et par gymringer.
Både Kjell Nupen og Bård Breivik er profilerte kunstnere som tidligere har fått hjelp fra kyndige kinesiske hender til produksjon av store skulpturer.
I tillegg til utsmykningen i Vestby er Pirolt også i gang med et større kunstprosjekt til sommerens Hovefestival.
— Det er en bo-konstruksjon, litt a la "Flygende utsikt". Jeg vet ikke helt ennå hvem som skal benytte seg av den på Hove, men den har fått tittelen "Paradisteleskopet" og skal i form se ut som en slags kikkert eller et teleskop, avslører han.