I vedtektene til Sørnorsk filmsenter kan man lese i § 3 at senterets formål er "å bidra til en faglig og kunstnerisk utvikling av filmproduksjonen på Sørlandet". Det skal gjøres gjennom blant annet å forvalte midler, gjennomføre kurs og andre kompetansehevende tiltak og bidra til utvikling av faglig nettverk.

— Regner man 2010-midler om til verdi per desember 2013, var det 4.455.000 kroner inkludert midler fra Cultiva i 2010. Nå har vi 4,5 millioner og ingen midler fra Cultiva. I tillegg har Telemark kommet med siden 2010. På det grunnlag er det ikke mulig å skape vekst, eller for den saks skyld næring. Noe må skje, sier daglig leder Kirsten Bonnén Rask, og mener at enten bør filmsenteret får mer midler eller så bør senterets mål nedjusteres.

Fra Flekkefjord til Rjukan

I forrige uke mottok 14 filmprosjekt, fra Flekkefjord i vest til Rjukan i øst, totalt 1.645.000 kroner i støtte. Til tildelingsrunden kom det inn 20 søknader om totalt drøyt 2,6 millioner kroner. Ved tildelingen i desember i fjor var tilsvarende tall 29 søknader om totalt drøyt to millioner kroner. Filmsenteret deler ut støtte tre ganger i året, og styret skulle gjerne hatt mer tilgjengelig enn de 4,5 millionene de har fått over statsbudsjettet de siste årene.

— Det er gledelig å se at det vokser i filmmiljøet på Sørlandet. Det kommer til å føre til et bedre resultat. Og vi trenger vekst, sier Svein Tallaksen i Media Service, som fikk 250.000 kroner i produksjonsstøtte til sin dokumentar om krigsfotograf John Dored.

- Et kreativt senter

— Jeg synes filmmiljøet på Sørlandet har gått fra å være isolert og i bakevja, til å bli et kreativt senter. Kirsten har et stort nettverk, og det har gitt oss en boost. Samtidig er strategien klar, sier Jon Michael Puntervold, som har regi på ett av prosjektene som fikk støtte og er produsent for et annet.

Daglig leder ved Sørnorsk filmsenter, Kirsten Bonnén Rask, hadde invitert et knippe filmskapere til Aladdin, da hun mandag presenterte prosjektene som hadde fått støtte i årets første tildelingsrunde. Foto: Kjetil Samuelsen

— Hvordan skal dere få mer midler?

— Vi må lage bedre filmer for de midlene vi får. Da kommer pengene, sier Puntervold.

— Under styremøtet sist sa en av varamedlemmene som er fra Arendal at hun ikke var klar over at Sørnorsk hadde støttet "Anne & Alet". Det er en film alle arendalitter har et forhold til. Når en politiker ikke vet at vi har støttet den, da er det noe galt, sier Bonnén Rask, og fortsetter:

— Lokalpolitikerne må påvirke rikspolitikerne.

— Den jobben Kirsten har gjort med synliggjøring av bransjen, er utrolig viktig, sier dokumentarist Frode Vestad, som fikk 175.000 i produksjonsstøtte til "Frykten for et helt alminnelig liv".

Utvikling

De siste årene har flere av Sørlandets filmskapere fått vist sine produkter på både tv, kino og festivaler. Flere har også vunnet priser.

— Jeg har ikke sett alt som har blitt laget, men det jeg har sett er bra. Mye er kjøpt av NRK og TV 2, og andre filmer har fått bra omtale på festivaler rundt i verden. Støtten vi får fra Sørnorsk er også med og utløser flere midler, siden de liker å se at prosjektet er realiserbart, sier Tallaksen i Media Service.

— De første årene ble pengene fra Sørnorsk spredd, slik at man kunne se hva som vokste fram. Nå føler jeg støtten smalner inn litt. Det blir mer profesjonalisert, og det satses på færre filmarbeidere, sier Steffan Strandberg, og legger til at han mener det er viktig å løfte fram talentene også.

— De beste har ingen hemmeligheter. De lærer bort alt, og det må vi også huske på, sier han.