— Du, den nye singelen, «We Don’t See Ourselves», er det en anti-kjærlighetssang?

— Hm. Det får bli din tolkning. Det er kanskje lett å tro at det handler om kjærlighet, men den er åpen for tolkninger. Jeg tenker at den like gjerne kan handle om meg selv. Og jeg liker at en låt kan bety noe helt annet om tre år. Jeg er ingen historieforteller, men jeg prøver å gå dypt inn i meg selv når jeg skriver.

- I november kommer din fjerde plate på fire år. Er det ikke en fare for at vi blir lei av deg snart?

— Det er jeg rolig på. Hvis jeg liker en artist er det aldri negativt med en plate i året. Det som er bra er at jeg slipper den massive responsen. Noen skrev om meg i fjor og ikke denne gangen, og med andre er det motsatt. Sånn slipper jeg å bli bombardert med intervjuer og smurt ut overalt. Det er veldig fint.

- Men de fleste artister ønsker vel så mye dekning som mulig rundt en utgivelse?

— Ikke jeg. Jeg er glad for den oppmerksomheten jeg får, men jeg liker ikke å snakke så mye om meg selv. Da blir det for mye press og det tåler jeg dårlig.

- Du har valgt kristiansander Morten Martens som co-produsent på den nye plata. Hvorfor det?

— Morten er enormt musikalsk, det er det viktigste av alt. Jeg sender ham beats som er tatt opp på typisk indie-vis, og så blander Morten det inn i sin verden. Han ser hjertet i det jeg driver med og bygger videre på det. I en produksjon er det lett å miste kjernen i musikken, det som skjer i øyeblikket når du lager en sang, det som gir den særpreg. Morten vet å balansere dette og har dermed gitt beatsa i låtene et stort løft.

- Du virker som en tryggere og mer selvsikker artist enn for et par år siden, stemmer det?

— Tja, jeg er i hvert fall trygg på måten jeg har valgt å gjøre dette på. Gi ut fem plater på fem år, en slags dagbok for hvert år. Men jeg tenker ofte at jeg ikke aner hva jeg driver med, og det hender jeg blir overrasket over hva jeg skriver. Det ser jeg på som noe positivt. Det jeg er opptatt av er å få frem forskjellige sider av meg selv, og å våge å få ut alt. Nå er det Thelma & Clyde, Post, Love:Fi og Hanne i ett.

- Savner du noen gang de andre bandprosjektene?

— Nei, det er lettere å være meg selv nå. Jeg føler at jeg av og til ble litt svak i de andre prosjektene, fordi jeg ble opptatt av alle andre og måtte ta hensyn til mange meninger og oppfatninger. Det ble litt feil, siden det var jeg som skrev låtene.

- Den forrige soloplata kom nylig i ut i England, hvordan gikk det?

— Det gikk veldig bra, jeg fikk gode anmeldelser i Q, The Guardian og Sunday Times. 30. oktober spiller jeg i London for første gang, og den nye plata kommer ut i hele verden.

- Du har oppnådd mye så langt. Er det noe du føler at du har ugjort?

— Jeg vil skrive en bok. Flytte til alpene. Og det skal jeg. Forhåpentligvis etter den femte plata.

- Jaha. Og hva skal du gjøre der?

— Gå i fjellet. Bo der. Være alene. Være menneske. Være meg selv.