Resten av «Meister Mephisto» er dessverre sånn passe, selv om her er tekster av både Goethe, Ivar Aasen og Jakhelln selv. Sistnevntes dikt «Ragnarok», fra hans egen bok «Yggdraliv», utgjør teksten på åpningssporet. Diktet er storveies dersom du klarer å venne deg til at black metal-vokalen snerrer på erkesørlandsk makrellmål. Når produksjonen i tillegg er i overkant syntetisk blir Kaptein Sabeltann-effekten et faktum.
Med mer bruk av ekte instrumenter og en tøffere produsent kunne denne plata kanskje vært reddet. Men låtene og tekstene holder bare sånn halvveis de også. Unntaket er suiten «Walpurgisnacht» til slutt med illsint gitar og sugende driv farget med Goethes sinnatysk. Hvorfor i Helheimen gjorde han ikke alt slik?
Torgeir Eikeland
**Sturmgeist
Meister Mephisto, Seasons of Mist**