KRISTIANSAND: Lenge var han kjent som gitaristen Johnny Guitar og forbundet med bluesgrupper, like nært som Stoltenberg blir forbundet med Arbeiderpartiet. Og han var kjent for en frimodig holdning, vittige replikker og en utvungen væremåte.Og herved et forsøk på en refleksjon: Noen av oss stivner, vi blir til ett, bestemt bilde. Eller vi forfaller. Men enkelte av oss utvikler oss i voksen alder. Enkelte kan bevege oss over i nye landskap og der utvikle nye sider, til omgivelsenes forbløffelse og respekt. Det er nettopp det Johnny Augland har gjort: På sitt første soloalbum, «My Kind Of Blues», har han komponert alt stoffet selv, han spiller nesten alle instrumentene selv, han produserer selv — og han synger selv på alle låtene! Grupper og turneer
Han var femten år gammel da han ble med i sin første gruppe, Blue Tapes. Så ble det dansebandet Tequila. Der ble han kjent med trommisen Per A. Fredriksen fra Vennesla. De samarbeider fremdeles.Og sammen med blant annet Per dannet han i 1983 bluesbandet The Blue Masters.I 1986 ble Johnny med i bandet til den amerikanske bluesartisten Rock Bottom. Med hans band turnerte han hele Skandinavia sommeren og høsten i -86.Johnny forteller: - Det var en vanvittig tur. Og vanvittig morsom. Bare bilkaravanen var som en Kjell Aukrust-tegning: En tregirs Volvo PV Duett, 1955-modell, og en Volvo Amazon stasjonsvogn, 1966-modell. Pluss, pluss.Den samme høsten dro Johnny til USA sammen med Rock Bottom. Med base i Florida turnerte han i flere av USAs sørstater. Han skulle, blant mange andre sterke, fargerike og bisarre hendelser, oppleve å bli kastet ut av en by på grunn av usømmelige sangtekster!Han ble i USA i et drøyt år. Hjemme igjen, i 1988, hyret Arle Hjelmestad ham som gitarist i det bergensbaserte bluesbandet Good Time Charlie. Der ble han i nesten ti år. Produsent
Under USA-oppholdet ble Johnny kjent med den da 16-årige Vidar Busk. Johnny Augland og Vidar Busk innledet et samarbeid. Johnny var både produsent, låtskriver i samarbeid med R.C. Finnegan, og med i bandet på gitar og tangenter.Dette lange og tette samarbeidet resulterte i platen «Stompen' Our Feet With Joy» i 1997, «I Came Here To Rock» i 1998, og «Atomic Swing» i 1999.Med plate nummer to ble Vidar Busk kåret til Årets artist under Spellemannprisen. Om Johnny skrev VG: «En av verdens beste produsenter av autentisk lyd!»To norske filmer har lånt musikk fra deres materiale, «Min misunnelige frisør» og «37½».I 2000 stoppet samarbeidet, men vennskapet fortsatte. Eget stoff
Etter det gikk Johnny i hva han kaller «Hjemmeboksen». Han ble svært kreativ på egne veier: Han skrev låter, utviklet låter, pusset på låter. Og så ble han satt ut av spill i nesten ett år: Han kuttet den ene pekefingeren på langs - en katastrofe for en gitarspiller og tangentutøver! Heldigvis gikk det bra, fingeren er helet.Alle låtene på «My Kind of Blues» befinner seg i et blues-landskap. Men som tittelen indikerer: Alle er Johnnys variasjoner over blues-temaer.Tekstene, alle på engelsk, spenner fra rene kjærlighetssanger via muntre nidviser over lover og påbud, til litt mollbetonte stemninger og betraktninger over livet, forhold og mennesker.Bortsett fra Bernhard Seland på saksofoner og Ariel De Wolf på cello spiller Johnny alle instrumenter selv.Han står selv for finansieringen, med god, faglig hjelp og støtte i Harald Kimestad. Plata er innspilt hos Endre Kirkesola i Kristiansand, Kirkesola er også co-produsent. Den blir utgitt på Hilde Heftes «Ponca Jazz Records» og distribueres også der.Johnny Augland beskriver seg selv slik: - Jeg kan være ganske «kvikk i trynet», men jeg er egentlig en ganske ydmyk person.Og tro meg: Begge elementer vil helt sikkert gjenspeile seg på «My Kind of Blues».