Hans spill er som alltid, økonomisk og varsomt, men å så sjenerøst skjønnhetssøkende. Basisen i hans musikk er det melodiøse. Det, og et slags melankolsk drag. Musikken fremstår nesten som en slags stillhetens ledsager. Vekslende mellom kjølig distanse og varm nærhet. Ofte virker musikken ukomplisert og enkel — overflatisk sett, allikevel rommer den et underliggende spenningsfelt. Det finnes en uro der. Den er bare ikke like åpenbar som man vanligvis opplever den. Denne gang har han begitt seg inn i trioformatets krevende rom. Samtidig som formatet er nytt, har han klart å bevare det som kjennetegner hans spesielle pianospill. Sammen vever disse tre musikerne, bassisten Palle Danielsson og rytmeleggeren Marilyn Mazur og Bjørnstads piano, et delikat vevert teppe. Som tittelen og coveret indikerer, flyter musikken i et blåskimmert skjær. Musikken innbyr til refleksjon og ettertanke. Der hvor Bjørnstad beveger seg i melodiens senter, beveger de to andre seg i ytterkretsen med varsomme innstikk mot kjernen. For så å legge seg helt opp til pianoets tone, nærmest som en forlengelse av dens lydspor. Varsomt og nyanserikt.
SVEIN ANDERSEN
Ketil Bjørnstad
Floating
Universal