MANDAL: . Museumsbestyrer Knut Lindseth opplyser at han ofte får forespørsel om å låne ut maleriet til viktige utstillinger, men han avslår som regel.— «Haugianerne» hører hjemme her og er bare lånt ut to ganger - til Blaafarveværket og Christianssands Kunstforening, sier han.Adolph Tidemand malte tre varianter av «Haugianerne». Det som henger i Mandal Bymuseum ble laget til en utstilling i Dublin i 1865. I dag er maleriet å betrakte som Bymuseets viktigste kunstskatt. Bildet måler 147 x 183 cm og viser en predikant som leser fra et skriftsted i Bibelen mens tilhørerne, kledd i folkedrakter, sitter andektig og følger med. Maleriet førte til Tidemands internasjonale gjennombrudd. Etter at verket var vist i Berlin, ble Tidemand tildelt gullmedalje og medlemskap i kunstakademiet der i 1849. Også ved verdensutstillingen i Paris i 1855 gjordet bildet stor lykke. Auksjonsrekord
Arbeidene til Tidemand omsettes for tiden til rekordhøye priser. Tre av de fire mest kostbare salgene på norske auksjoner i fjor var verker signert Tidemand.Det ble satt auksjonsrekord på 6,2 millioner kroner for Adolph Tidemands «Bestemors Brudekrone». Dyrest til da var «Den yngste sønns avskjed», også det av Tidemand, som ble solgt for 4 millioner kroner i forfjor.På oversikten over fjorårets mest kostbare salg, holder Adolph Tidemand og Hans Fredrik Gudes «Brudeferden i Hardanger» en andreplass med 5,1 millioner kroner. Tidemands «Avskjed fra de gamle foreldre» ble solgt for 1,35 millioner kroner - og innehar en fjerdeplass på listen.Adolph Tidemand ble født i Mandal i 1814, men forlot byen 18 år gammel for å studere ved Kunstakademiet i København. Gate og plass
— Hva er tilbake i dag - av minner og arbeider etter Adolph Tidemand, museumsbestyrer Knut Lindseth?- Fire malerier, en byste, barndomshjemmet - og en gate og en plass som bærer kunstnerens navn, svarer Lindseth.Kommunen eier et stort portrett av Adolph Tidemand med kone og sønn. Det henger i den ærverdige Skrivergården og er utført i samarbeid med professor Herbert Salentini. Tidemand malte sin kone og sønn, og Salintini malte Adolph Tidemand.- Maleriet er anskaffet i 1939 for innsamlede midler, forteller Lindseth.Sammen med museets tre verker, «Haugianerne», «Portrett av fru Josephine Harris» og «Det syge barn», er det hele maleri-beholdningen i Mandal. Figurmaler
Portrettet av Josephine Harris er et av Tidemands tidligste bilder. Det er malt i 1835 og representerer ifølge Knut Lindseth en annen stil enn Tidemands senere verker.- Fru Harris var en venn av familien Tidemand og bodde i et av nabohusene, forklarer Lindseth.«Det syge barn», som også befinner seg i bymuseet, er malt i 1861.- Det er viktig å være klar over at Tidemand var figurmaler. Datidens malere var delt i to grupper, figurmalere og landskapsmalere. Derfor er «Brudeferden i Hardanger» malt av Tidemand og Gude. Tidemand malte menneskene mens Gude malte landskapet. Det var for øvrig viktig for Tidemand, som bodde i Düsseldorf, å markere Norge som en kulturnasjon. Det går igjen i hele hans produksjon, sier Lindseth. Feil årstall
Adolph Tidemand ble født i 1814 i nabohuset til bymuseet, som har tilhold i Andorsengården. Faren var toller, og familien tilhørte byens øverste sosiale sjikt. I dag brukes den gamle trebygningen til senter for eldre.- Legg merke til at minneplaketten på husveggen viser galt årstall. Tidemand var ikke født i 1818, men i 1814, påpeker Lindset.Fra Tidemands barndomshjem løper et gate vestover i bydelen Sanden. Den ble døpt Adolph Tidemandsgate midt i 1930-årene.- I tillegg har vi Adolph Tidemands plass med byste av maleren fra 1914, forteller Lindseth.Museumsbestyreren synes for øvrig at det er nokså pussig at det er satt opp byste av Tidemand utenfor huset til en annen kjent maler, Olaf Isaachsen. Like ved barndomshjemmet til Tidemand står det en byste av byens tredje store maler, Amaldus Nielsen.- Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner logikken, sier Knut Lindseth - som påstår at han ikke frykter tyveri av museets kunstskatter etter Adolph Tidemand.- Jeg tror ikke vi risikerer noe ved å ha bildene hengende fremme. Det finnes ikke noe marked for omsetting av slikt tjuvegods, sier han.terje.eriksen@fedrelandsvennen.no