F.E.A.R. står for First Encounter Assault Recon, altså en spesialstyrke som skal ta seg av ting ingen skjønner bæret av fordi man ikke har sett det før. Du har din første dag på jobb som soldat i F.E.A.R., og blir sendt ut på oppdrag for å nøytralisere en kar som av en eller annen uforklarlig grunn har begynt å bruke andre mennesker som snacks.
Allerede fra starten av skjønner du at dette ikke henger helt på greip, dialogen er oppkonstruert og dårlig spilt. Og verre blir det. Historien er så uklar at man har sett seg nødt til å legge inn tekstplakater mellom nivåene for å forklare handlingen. Virkningen av disse plakatene er egentlig bare at alt blir enda mer forvirrende.
Og mens du sitter der, pinlig berørt av fortellertekniske virkemidler fra stumfilmens dager, skal du bli skremt også. Spillet henter inspirasjon fra filmer som The Ring, og stadig vekk møter du en liten jente i rød kjole som liksom skal få det til å gå kaldt nedover ryggen på deg. Problemet er bare at det ikke helt holder i F.E.A.R. Jeg tenker bare at, ja vel, nå har jeg plaffet ned en del soldater, da kommer vel det lille sjarmtrollet spaserende snart. Og vips, der kommer hun som forventet fnisende bortover en mørk gang uten at jeg skvetter i det hele tatt.
Men til tross for at skrekk-elementet ikke helt fungerer som det skal, er actiondelen av F.E.A.R. upåklagelig. Fiendene du kjemper mot er av de smarteste i noe actionspill, de tåler like mye, eller like lite, som deg selv, og skrur du opp vanskelighetsgraden et par hakk, kommer du til å måtte gi alt for å holde deg i live.
F.E.A.R. blir totalt sett en litt blandet opplevelse, men med litt velvilje kan det godt hende at du blir skremt likevel. Hvis ikke du synes det er så farlig med historien, og er ute etter et vanvittig actionkjør, er F.E.A.R. et must.
TORE SAND
F.E.A.R.
Monolith/Sierra
Sjanger: Førstepersonsactionskrekk
Alder: 18+
Plattformer: Kun PC