Det er alltid en vampyrfilm på kino eller en vampyrserie på tv. Mye er likt, men i det siste har vampyrens mytologiske tilknytning til kristendommen forsvunnet ut av populærkulturen sammen med korset og vievannet. Likevel: det har dreid seg mye om å bekjempe disse udødelige, populærkulturelle vesenene.
Sexy image
Men i år har de fascinerende vampyrene fått et nytt, snillere og mer sexy image i filmer som amerikanske «Twilight», svenske «La den rette komme inn» og den amerikanske HBO-serien «True blood». Det er gjort tidligere også, men i år er tendensen helt klar: vampyrmytologien er underordnet, den er brukt som allegori for å skildre temaer som mobbing, rasisme og «forbudt» kjærlighet
High school-vampyr
Filmen «Twilight» er basert på bokserien til Stephenie Meyers med samme navn. Da den hadde premiere på kino i USA nylig var interessen overveldende, og en oppfølger er allerede planlagt. Hovedrollen som Edward Cullen spilles av britiske Robert Pattinson, som kjempet om rollen med over 3000 andre unge menn.
Filmen handler om kjærlighetsforholdet mellom nyinnflyttede high school-jenta Bella og vampyren Edward i den regnfulle lille byen Forks i delstaten Washington (Twin Peaks-land). Edward ble vampyr som 18-åring i 1918, og har ikke eldet siden. Han er vakker har overnaturlige krefter, men ikke hoggtenner og drikker ikke menneskeblod. I Bella finner Edward den sjelevennen han har lett etter i over 90 år. Men kjærlighetsforholdet er både komplisert og forbudt, og snart må Edward kjempe mot sine egne for å redde Bellas liv.
«True blood»
HBO-serien «True blood» vises på Canal+ i høst. Den er basert på en romanserie av Charlaine Harris, med den tankelesende serveringsdamen Sookie Stackhouse i hovedrollen. Stedet her er delstaten Louisiana, i den lille byen Bon Temps ikke langt fra New Orleans, en by der vampyrmytologien tradisjonelt har stått sterkt.
Undertrykt minoritet
I «True blood» lever vampyrer og mennesker i utgangspunktet side om side. Etter at japanerne har oppfunnet det kunstige blodet True Blood, trenger ikke vampyrene lenger suge blod av mennesker for næring. Men det betyr ikke at de har kuttet den gamle livsstilen helt ut, eller at integreringen av vampyrene har gått knirkefritt. Vampyrene opplever de samme integreringsproblemene som alle minoriteter opplever, og organiserer seg for å oppnå like rettigheter. Og midt oppi dette oppstår det svært så hete følelser mellom Sookie og den over 150 år gamle plantasjeeieren og vampyren Bill Compton.
Svensk vampyrfenomen
I den svenske filmen «La den rette komme inn», basert på forfatteren John Ajvide Lindquist roman, er vampyrfenomenet en setting for å skildre mobbing og hverdagsrealisme i en svensk drabantby. Livet snus på hodet for det venneløse mobbeofferet Oskar (12) da den merkelige 12 år gamle jenta Eli flytter inn i samme blokk i drabantbyen. I tillegg til at det oppstår et rørende kjærlighetsforhold mellom de to, hjelper Eli Oskar med å ta hevn mot dem som har plaget ham.
«La den rette komme inn» er vist på kino, og kommer slippes på dvd på nyåret.
FAKTA OM VAMPYRER:
HVA: Et udødelig, mytologisk og folkloristisk vesen som nærer seg ved å drikke blod fra levende mennesker. Myten har levd i Øst-Europa og på Balkan siden 1100-tallet.
MODERNE: Den romantiske og karismatiske moderne fiksjonsvampyren oppsto i John Polidoris «The Vampyre» i 1819, men hovedverket er Bram Strokers «Dracula» fra 1897. Er en sentral figur i moderne okkultisme og nygotisk estetikk.
KJENNETEGN: Bleke, mørke, hoggtenner (fangs), kaster ikke skygge, viser ikke i speil, kan ikke entre en bolig uten å være invitert inn.
TÅLER IKKE: Hvitløk, sollys, sølv, kors, vievann, frø. Men det er store variasjoner i denne mytologien.
