BEIRUT: Den prisbelønte franske animasjonsfilmen "Persepolis" er blitt bannlyst i Libanon.
Hovedårsak: Libanesiske myndigheter ønsket ikke å støte pro-iranske medlemmer av opposisjonen i Beirut , ifølge Daily Variety .
Det inkluderer den iranskstøttede sjiamuslimske organisasjonen Hizbollah, som finansieres fra Iran, og som kjemper for et islamistisk styre i Libanon.
— De ønsker å være på den sikre siden og ikke generere mer friksjon enn det allerede er, sier Gianluca Chacra i Front Row Entertainment til Variety.
— Vi håper fortsatt på en DVD-utgivelse i Libanon, sier Chacra.
Juryens pris
"Persepolis" fikk juryprisen under filmfestivalen i Cannes i 2007 , var nominert til Gullpalmen og ble satt opp som åpningsfilm under Bangkok Film Festival samme år. Filmen var også Oscar-nominert i år.
Men filmen ble tatt av plakaten i Bangkok.
Hovedårsak: Den iranske ambassaden protesterte.
Omstridt
Filmen ble satt opp i Norge i fjor høst, og har premiere i Storbritannia først den 24. april i år. Det knyttes stor forventning til hvordan et kulturelt mangfoldig britisk kinopublikum vil motta filmen, og beskyldningene mot regissøren har haglet fra iransk hold:
- Den er "anti-islamsk" og "anti-iransk", sa Irans president Mahmoud Ahmadinejad da filmen hadde première i USA.
Filmen ble likevel vist for rundt 70 personer under en sjelden visning i Teheran for kort tid siden, for å "sette en stopper for alle ryktene som er satt ut om filmen," ifølge Mahmoud Babareza, lederen for Rasaneh Cultural Center, skriver nyhetsbyrået AFP.
Men i den iranske versjonen som ble tillatt vist et begrenset antall ganger, er over 12 scener kuttet helt vekk. Likevel karakteriserer filmskapere visningen som en liten, men viktig seier for ytringsfriheten i landet.
Filmeventyret "300", som utspiller seg under de gresk-persiske krigene, ble forbudt i Iran i 2006, en film der filmskaperen portretterer de gamle perserne som blodtørstige sadister.
I 2005 ble filmen "Syriana" med George Clooney forbudt vist i Libanon, på grunn av scener med Hizbollah og hvordan organisasjonen ble fremstilt i filmen.
Se traileren til "Persepolis" her:
Selvopplevd
"Persepolis" er basert på tegneseriene til kunstneren Marjane Sarapi , som er født og oppvokst i Iran. Hun kommer fra en radikal familie i opposisjon til sjahens styre, og også etterhvert mot Ayatollah Khomeini.
I sine tegneserieromaner beskriver hun sin egen oppvekst i Iran, og i fjor kom altså animasjonsfilmen, regissert av Vincent Paronnaud og Marjane Sarapi selv.
Kritisert
Filmen portretterer en ung jente, Marjane , som vokser opp på 1970-tallet i en idealistisk og humanistisk orientert familie. De opplever slutten på Sjahens tyranni under den iranske revolusjonen i 1979. Allerede før debuten i Cannes sendte organisjonen Iran Farabi Foundation, som har tilknytning til myndighetene, et brev til den franske ambassaden i Teheran der det heter at Cannes-festivalen hadde " valgt en film om Iran som på enkelte områder har presentert et urealistisk portrett av prestasjonene under og resultatene av den strålende islamske revolusjone n".
Marjane Sarapi svarer kritikerne under filmfestivalen i New York:
Sjelekvaler
Mer om filmen: Først applauderer Marjanes familie revolten og styrtingen av sjahens regime, men etter som det nye teokratiske styret begynner å utøve makt, blir hun vitne til sitt nye Iran, nå styrt av islamske fundamentalister, et land som i Marjanes øyne kun blir et nytt tyranni.
Marjane nekter å tie om det hun opplever som overgrep mot mennesket og håndheving av rigide regler, og blir i frykt for hennes sikkerhet sendt av foreldrene til studier i Wien. Men møtet med et fritt Europa skaper sjelekvaler i den unge tenåringens liv.
Når hun igjen kommer tilbake til Iran, inspirert av vestlig kultur og punkrock(!), finner hun imidlertid ut at hennes eget hjemland også er blitt fremmed for henne.
Rollen som Marjane bekles av Chiara Mastroianni , og Catherine Deneuve låner stemme til Marjanes mor. På engelsk har man fått størrelser som Gena Rowlands , Sean Penn og Iggy Pop til å dubbe filmen.
Hvis Youtube-traileren over ikke fungerer:
Les anmeldelse av filmen i Slate Magazine her: