Fædrelandsvennens anmeldere har plukket ut årets ti beste filmer. Finner du dine favoritter?

Her er Roy Søbstad of Cathrine Sordals topp fem lister.

Roy Søbstad:

— Hvert år er selvsagt et rikt filmår, men for undertegnede har 2013 vært helt spesielt. Etter at jeg begynte som filmanmelder i slutten av mai, har jeg sett mye fint som ellers ville ha gått meg hus forbi. Her er fem favoritter.

Gravity.jpg

1. "Gravity"

Storbritannia/USA 2013

Regi: Alfonso CuarónFilmen som på samme tid er årets vakreste og mest intense, har en enkel historie å fortelle. Etter en ulykke er Sandra Bullock, George Clooney og de slunkne oksygentankene deres strandet i bane rundt jorden. Dette er altså noe såpass originalt som en romodyssé hvor astronautene ikke vil opp og ut, men kjemper desperat for å komme hjem igjen.

Det ene som virkelig løfter «Gravity» er at den så til de grader føles på kroppen. Den kaster oss inn i situasjonen, fanger oss i en klaustrofobisk romkapsel og sender oss hjelpeløst spinnende ut i mørket. Alt vi kan gjøre, er å klamre oss fast og felle en stille, vektløs tåre.

Filmens andre store fortrinn er at den er noe av et visuelt mirakel. I lange, glidende kamerasveip viser regissør Cuarón oss hvor små menneskene er, hvor vakker jordkloden er og hvor skremmende det bunnløse verdensrommet er. Til og med 3D-effektene klarer han å gjøre effektiv bruk av. «Gravity» er et eneste langt gys.

IDeBesteHjem.jpg

2. "I de beste hjem"

Frankrike 2012

Regi: François OzonEn matlei fransklærer oppdager at han har et litterært talent i klassen. Stilene 16 år gamle Claudes skriver om det indre livet i hjemmet til en klassekamerat vekker noe i ham. Snart er lærer og elev forbundet i et spill hvor det gjelder å fravriste den helt vanlige, franske middelklassefamilien sine hemmeligheter.

«I de beste hjem» er en snedig lek med ulike nivåer av fiksjon og virkelighet. Den er litt thriller og litt svart komedie – litt Alfred Hitchcock og litt Woody Allen – og regissør og manusforfatter François Ozon holder på elegant vis en mengde baller i luften samtidig. Denne er som skapt for flere gjensyn.

Rush_2.jpg

3. "Rush"

Tyskland/USA/

Storbritannia 2013

Regi: Ron HowardMan trenger ikke å være verken bilfetisjist eller sportsfan for å ha glede av filmen om Formel 1-legendene James Hunt og Niki Lauda. Dette er rett og slett en solid underholdningsfilm, en slik som kan få noen og enhver til å føle seg som en guttunge.

Ekstra oppløftende er det å se den i en tid da den ene «blockbusteren» etter den andre gladelig ofrer struktur og fortellerkunst til fordel for rent effektmakeri. «Rush» er en film som ikke bare tar oss med på noen spektakulære bilturer, men som også tar seg tid til å fortelle en real historie. Og når man forlater kinosalen, føles det som å være på et – unnskyld uttrykket – sukkerrush.

BlueJasmine.jpg

4. "Blue "Jasmine"

USA 2013

Regi: Woody Allen«Blue Jasmine» er ikke perfekt. Bifigurene er vel karikerte og vekslingen mellom drama og komedie sitter ikke helt. Likevel er dette Woody Allens mest ambisiøse og vellykkede film på lenge. Og den forteller en historie som føles høyst relevant.

Det handler om selvbedrag og om å opprettholde en vellykket fasade for enhver pris. Jasmine, spilt med bitende intensitet av Cate Blanchett, har vært på toppen av den sosiale rangstigen. Nå, etter at mannen hennes er avslørt som storsvindler, raser hun mot bunnen. Å se «Blue Jasmine» er som å få et glimt av hva som venter oss alle etter oppgangstidene. Det er ikke et pent syn.

Eventyrland.jpg

5. "Eventyrland"

Norge 2013

Regi: Arild Østin Ommundsen«Eventyrland» er et rent Stavanger-produkt laget av noen få mennesker for veldig lite penger. Arild Østin Ommundsen fyller alle de viktigste funksjonene bak kamera. Silje Salomonsen, som er Ommundsens kone, spiller hovedrollen. Sammen tar de oss med til skyggesiden av den nyrike oljebyen.

Jenny kommer ut av fengsel med en drøm om et helt vanlig liv for seg og datteren, men innhentes snart av fortiden. Ommundsen forteller med utsøkt følsomhet, Salomonsen spiller med tindrende overbevisning og «Eventyrland» traff mageregionen som få andre filmer i år. Det må være lov å håpe at vi en dag får se et sørlandsprodukt med samme kraft.

Cathrine Sordal:

— For min del har 2013 ikke vært det mest spennende filmåret. Det har vært preget av mange og dårlige apokalyptiske studiofilmer, oppfølgere og såkalte ”remakes”. Men noen lyspunkt har det heldigvis vært, og her er mine favoritter:

django unchained.jpg

1. "Django Unchained"

USA 2012

Regi: Quentin TarantinoIngen fyller filmhjertet mitt med kjærlighet som Quentin Tarantino. ”Django Unchained”, som hadde premiere tidlig på nyåret, er nok en glimrende prestasjon av mannen bak filmer som ”Kill Bill vol. 1 og 2”, ”Reservoir Dogs” og ”Inglourious Basterds”. Filmen beveger seg i western-landskapet, og utspiller seg i sørstatene to år før den amerikanske borgerkrigen. Den handler om slaven Django (Jamie Foxx), og hans kamp mot brutale slaveeiere. Sammen med Dr. King Schultz (Christoph Waltz) legger han ut på en blodig ferd mot rettferdighet og hevn. Han leter også etter konen Broomhilda (Kerry Washington). Leonardo Di Caprio, er svært overbevisende i rollen som den grusomme slaveeieren Calvin Candie, og jeg fikk for alvor opp øynene for Kerry Washington (”Scandal”). Filmen byr på så mange kule scener og fabelaktig dialog, at den kan sees om igjen og om igjen, mens jeg venter på neste Trantino-film (som visstnok også skal være en western).

snabba cash.jpg

2. "Snabba Cash: Livet Deluxe"

Sverige 2013

Regi: Jens JonssonDen avsluttende delen av ”Snabba Cash”-trilogien, som er basert på Jens Lapidus’ bøker, var en fantastisk opptur. Jeg ble dratt rett inn i den svenske underverdenen, og følte meg ganske ”gangsta” resten av dagen. Du må ikke ha sett de første to for å nyte den, men de er absolutt verdt en titt de også. Jorge (Matias Varela) og Radovan (Dejan Cukic) stjeler showet i denne filmen, mens JW (Joel Kinnaman) er mer anonym. For filmens del er det uten betydning siden historien og rollefigurene er både spennende og komplekse, og en blir bedre kjent med karakterer som en ikke har kommet så mye under huden på tidligere. Deilig og vellaget action.

hobbiten.jpg

3. "Hobbiten: Smaugs ødemark"

USA/New Zealand 2013

Regi: Peter JacksonJeg, som så mange andre, har forelsket meg i J.R.R. Tolkiens magiske univers med trollmenn, hobbiter, orker, dverger, alver og andre magiske vesener. Peter Jacksons tolkninger har ikke gjort meg mindre forelsket, men har tvert i mot gjort forelskelsen mer intens. Historien kommer til live og viser hvor fantastisk film kan være på sitt beste. Jackson ivaretar Tolkiens historie og behandler den med respekt. Den andre i rekken av filmer basert på boken ”Hobbiten” er bedre enn den første, og er fullpakket med spenning, action og fantastiske karakterer og vesener en ikke finner noen andre steder. Hva gjør Jackson når siste film er ferdig.

tusen ganger god natt.jpg

4. "Tusen ganger god natt"

Norge 2013

Regi: Erik PoppeJeg ble imponert og rørt av Poppes historie om Rebeccas (Juliette Binoche) indre kamp mellom det å være mor, og det å brenne for yrket som fotograf i konfliktområder. I tillegg forteller filmen om vanskelige og viktige temaer på en balansert måte. Ingen løfter pekefingeren. Ingen dømmer. Historien er bygget på Poppes egne opplevelser, og det merkes. Filmen føles veldig ekte, og den har en helt spesiell nerve. Juliette Binoche er i en klasse for seg, og jeg kan ikke forestille meg noen andre i rollen. Filmen finner seg godt til rette innerst i hjertet, og blir der en god stund etterpå. Jeg følte meg rikere etter å ha sett den.

before midnight.jpg

5. "Before Midnight"

USA 2013

Regi: Richard Linklater”Before Sunrise”, ”Before Sunset” og ”Before Midnight”, er et ganske unikt og fantastisk filmprosjekt. Gjennom disse tre filmene har vi fått lov til å bli kjent med et par gjennom sorger og gleder i nesten 20 år. Og alle filmene er bygget rundt parets samtaler om livet og hverandre. I ”Before Midnight” har det gått ni år siden forrige film. Celine (Julie Delpy) og Jesse (Ethan Hawke), har mistet den lidenskapelige og altoppslukende følelsen de hadde for hverandre. Filmen forteller nakent og ærlig om forhold slik de er i virkeligheten uten Hollywoods glitter og glamour. Skuespillerne har eierskap til historien og har utmerket kjemi.