KRISTIANSAND: — Jula stopper 1. juledag. Advent er mer jul enn romjula, sier førsteamanuensis Anne Løvland, ved Universitetet i Agder, og får kollegiale nikk fra kollega Pål Repstad.

Avisenes annonsesider fylles opp av reklame for årets julekonserter. Helene Bøksle, Hanne Krogh, Sissel Kyrkjebø, Torstein Sødal og Maria Arredondo, Rune Larsen, Marian Aas Hansen, Tor Endresen, Elisabeth Andreassen og Alexander Rybakk. Utvalget er stort, og det er ikke lenge før de ulike turneene er i gang.

— Klimakset nås på julaften, og da er det ikke så mye igjen av jula, legger Løvland til.- Det er kommersielle krefter som står bak, sier Repstad, som mener at oppslutningen økte betraktelig for drøyt ti år siden, da tilbudet ble større.

— Men de siste fem årene har oppslutningen vært rimelig stabil, sier UiA-professoren.

Spørreundersøkelse

UiA-duoen er blant de i Norge som har satt seg best inn i temaet julekonserter. I 2008 ga de ut boka "Julekonserter", basert på observasjon av 28 større og mindre julekonserter på Sørlandet. I fjor fikk de i tillegg gjennomført en stor spørreundersøkelse i samarbeid med TNS Gallup, der et landsdekkende representativt utvalg ble spurt om julekonsertbesøk vinteren 2011.

— Undersøkelsen viser at én av tre har besøkt minst én julekonsert i en kirke. I sekulære bygg, som skoler og samfunnshus, er tallene én av fire, sier Repstad.Undersøkelsen skiller mellom tre typer julekonserter; lokale mønstringskonserter med kor, korps og håpefulle artister, konserter med klassisk musikk og de mer kommersielle artistkonsertene. Og det er de lokale konsertene som trekker flest folk, mye på grunn av familiære forhold til de som opptrer.

Viktig for folkekirken

Tallene viser også at sørlendinger og trøndere er de mest aktive julekonsertpublikummerne.

— Julekonserter i kirken er, sammen med dåp, konfirmasjon, vigsel og begravelse, faktorer som er med på å opprettholde folkekirken. Og fremdeles er 70 prosent av det norske folk medlemmer der, sier han, og tenker på statskirken.

Pål Repstad, som er vokst opp i Søgne, mener julekonsertene kan ha tatt over for juletrefestene. - Oppslutningen på juletrefester var større tidligere, og det var ikke bare menighetsfolk som kom da, sier UiA-professoren, som derimot ikke får støtte fra kollega Anne Løvland, som er fra Bø i Telemark. - Det var ikke slik i de indre bygder, sier hun. Foto: Kjetil Samuelsen

— Julekonsertene har en vedlikeholdsfunksjon for folkekirken, legger professoren til.De to forskerne har kommet fram til at julekonsertene pleier å følge et noenlunde fast mønster. De starter inderlig, med høy juleintensitet, før det kommer et midtparti med variert musikk, avhengig av artist. Mot slutten tas juleintensiteten opp igjen, og finalenumrene er ofte "O Helga Natt" og/eller "Deilig er jorden".

Vennlig arrangement

— Folk skravler mer når de går inn enn ut av konserten. De går andektig ut av kirken, sier de to, som også tror julekonsertenes popularitet sier noe om en religiøs lengsel hos folk.

— Og det oppnås gjennom noe som ikke provoserer. For selv om det er kristen forkynnelse i mange av sangene, er vekkelsestradisjonen fraværende. Det er et vennlig arrangement, der det fortelles om Gud som en god far, som gir Jesusbarnet til menneskene, sier Repstad.