VENTER: Varaordfører Jørgen Kristiansen og resten av kommunalutvalget venter på utredningen om et eventuelt salg, før de behandler saken om kinoens utbyttepolitikk. Foto: Reidar Kollstad

KRISTIANSAND: — Saken ble enstemmig utsatt. Det er klokt å vente på utredningen om et eventuelt nedsalg eller salg av Kristiansand kino Holding, sier KrFs Jørgen Kristiansen, varaordfører og medlem av kommunalutvalget.

Utredningen vil trolig ta noen måneder, og kinodirektør Petter Benestad er glad for at politikerne vil vente med behandlingen.

— Dette er som jeg og kinostyret ønsket. Det er en fornuftig løsning. Men jeg håper ikke utredningen bare blir en debatt om økonomi, men også om kinoens innhold. Det positive i dag er at de nå ønsker den debatten, sier han.

- Ikke bra for utvalget

Kristiansand kommunes handlingsprogram for 2013 til 2016 har budsjettert med å hente ut omtrent halvannen million årlig fra kinoen. Det er tre ganger mer enn dagens krav. Pengene skulle hentes ut i form av uttak av egenkapital som skulle lånes tilbake til kinoen. I tillegg skulle utbyttet økes til 50 prosent av overskuddet.

— Jeg skjønner at kommunen trenger penger, men jeg forstår ikke helt hvordan de definerer kino og film innenfor kulturbegrepet. Jeg forstår at det hviler mye ansvar på kinoen økonomisk, men jeg tror dette vil gjøre at kinodirektøren må tenke kommersielt, og det er ikke bra for utvalget, sier Irene Torp Halvorsen, daglig leder av Cinemateket i Kristiansand.

— Hvis kinoen blir mer kommersiell, vil Cinemateket bli enda viktigere. Målt i antall titler, øker vi filmtilbudet i byen med 50 prosent hver uke vi har program, sier hun.

- Kino ingen lovpålagt oppgave

VENTER: Varaordfører Jørgen Kristiansen og resten av kommunalutvalget venter på utredningen om et eventuelt salg, før de behandler saken om kinoens utbyttepolitikk. Foto: Reidar Kollstad

Jørgen Kristiansen forstår ikke helt kritikken fra Cinemateklederen.— For det første har vi ikke konkludert. Dessuten er kino ingen lovpålagt oppgave. Vårt parti ønsker en full redegjøring for hva kinoen betyr for folk i byen. Men av og til kan det være lurt å restrukturere selskaper. Vi så det var klokt i forhold til Agder Energi, som det kan være nærliggende å sammenligne med, sier varaordføreren, som i et innlegg før saken ble utsatt opplyste om at han er usikker på om politikerne, etter aksjeloven, har anledning til å gjøre slike endringer i utbyttepolitikken.

- Bare positive erfaringer

Kinoene i Stavanger og Sandnes har vært delt mellom kommunalt og privat eie siden 2001. De to byenes kinoer ble slått sammen til ett selskap i 1999/2000. I 2001 solgte de to kommunene 49 prosent av aksjene til Kino1 Gruppen. I 2008 ble den privateide posten kjøpt opp av SF Kino, landets nest største kinoselskap med kinodrift i åtte norske byer.

— Etter min oppfatning har det vært et godt og solid eierskap. Eierne har villet utvikle og oppgradere kinoene både i Stavanger og Sandnes, og vi har samme prinsipp for programrepertoar nå som vi hadde før salget. Men vi har selvsagt også fokus på økonomi, med effektiv og rasjonell drift, sier Frode Nilsen, kinodirektør i SF Kino Stavanger/Sandnes, som er godt fornøyd med delt eierskap.

— Vi får inn ulike typer kompetanse. SF Kino har stor kompetanse på privat kinodrift. Det har vært en god match, og jeg har bare positive erfaringer, sier han.

SF Kino Stavanger/Sandnes har totalt 13 saler med snaut 2000 seter. De siste årene har de hatt over 800.000 besøkende på årsbasis og en omsetning på omtrent 100 millioner kroner. Overskuddet i 2012 var på hele 14,3 millioner, det beste i selskapets historie.

— Eierne har vært forsiktige med å ta ut utbytte. De har latt overskuddet gå tilbake til selskapet for utbygging. Det er bare de siste årene de har tatt ut utbytte, omtrent seks millioner årlig. Dette har da blitt delt på SF Kino og kommunene, sier Nilsen.