OSLO: Alarmen gikk for punkbandet Honningbarna i 2011. I mars kommer deres andre album.

— Her i Norge spør ingen hva vi synger om, men hvorfor vi er så sinte. I utlandet spør alle hva vi synger om, men absolutt aldri om hvorfor vi er sinte.

- Hva sier du da?

— At det trenger jeg ikke svare på. "Jeg tror dere vet", sier jeg bare. Og de skjønner.

Boblende sinne

Honningbarnas frontmann, vokalist og cellist Edvard Valberg er spinkel av vekst, men kraftfull med ord. I mars kommer bandets andre album. Det første, "La alarmane gå" fra 2011, ga dem kultstatus og Spellemannpris i rockeklassen.

Nå er likevel året der de unge herrene på 20 år skal bli store. Og viktige.

— Slik alt ser ut for de unge i gatene rundt om i Europa akkurat nå sier det seg selv at folk forstår oss gjennom energien vi leverer, selv om vi synger på norsk. Deres sinne mot forholdene i hjemlandene er lik energien og aggresjonen vi gjenspeiler, sier Valberg.

Han ser motsetningen i å komme fra et land skånet for finanskrise og opptøyer som de ser ellers i Europa.

— Det er lett ironisk og vridd, ja, men før eller siden vil ting boble til overflaten i Norge også. Etter 22. juli er det et klart sinne der ute, mot definerte fiendebilder. Jeg synes det er skummelt å se hvordan for eksempel Norway Defence League rører på seg her hjemme nå for å skape allmenn aksept for holdningene sine, sier Edvard Valberg.

— Husk at før var dette opprøret kun i gatene, men for eksempel i Hellas er dette forlengst flyttet inn i parlamentet gjennom politiske partier med god oppslutning. Det er en meget skremmende utvikling.

Bastanthet

Honningbarna er tydelig politiske. Første låt i offentligheten het "Borgerskapets utakknemlige sønner". På debutalbumet var noen av låttitlene "Fri Palestina" og "Nikkedemokrati". Den nyeste singelen heter "Offerdans".

— Vi identifiserer oss med forskjellige sjangre, men kanskje spesielt amerikansk hardcore fra 80-tallet. Litt musikken, men mest av alt bastantheten i tekst og uttrykk. Jeg tror folk savnet dette gjennom 90- og 00-tallet, da det liksom ikke var kult, og dermed omfavnet oss da vi kom på banen. Folk vil ha det gøy, men er samtidig frustrert eller forbanna. Uansett hva som skjer vil denne bastantheten alltid følge oss.

- Så hvordan blir den nye platen?

— Musikalsk blir den nok mer variert til begge sider. Det harde er hardere, samtidig er det noen låter som er mer lekne. Men vi lager fortsatt punk.

- Og tekstene?

— Vi skal passe på å ikke være moraliserende eller prekende, men jeg skal da fortsette å brøle ut. Selv om det opplagt er mye rundt oss som vi må være glade for, er det jaggu nok ting å ta nakketak i også, sier Edvard Valberg.

Som han brølte ut i låten "Til ungdommen" på bandets første ep for snart tre år siden: "Vi slåss for total forandring".

Fellesskap

Nå i de første ukene av 2013 er Honningbarna i Stockholm og spiller inn andrealbumet.

— Låtene er klare, og det føles bra. Målet er fortsatt verdensherredømme, og siden det ikke skjedde i 2011 eller 2012, regner jeg med at det går bra i 2013. Men jeg er litt ukomfortabel i studio og selve innspillingssituasjonen. Fellesskapsfølelsen som er der når vi spiller live mangler.

- Hvorfor er den viktig?

— Det er greit nok å kjefte, men man må ha det gøy sammen også. Å kjenne på dette fellesskapet med publikum er utrolig viktig for oss. Sinte, men fortsatt smilende.