DOKUMENTAR

Forfatter: Jon Michelet

Forlag: Oktober

Avslørende om overvåkningstjenesten på 1960— og 1970-tallet.

Kan den høyst private overvåkningsmappa til Jon Michelet ha noen offentlig interesse? Egentlig ikke. Når Michelet presenterer dokumentene in extenco med sine egne kommentarer, viser den at forfatterens politiske virksomhet på 1970-tallet er imponerende i omfang, likevel neppe noen nasjonal trussel. Men nettopp da blir mappa hans hos Overvåkingspolitiet interessant. De 184 sidene fordelt på 82 dokumenter demonstrerer nemlig hvilken absurd virksomhet overvåkerne bedrev da de mistet retningssansen på 1960-tallet.

Vi er mange som har blandede erfaringer fra studietiden på 1970-tallet, der m-lerne kunne drive både lærere og medstudenter til grensen av vanvidd med sine utspill og diskusjoner. De var dyktige, men hadde gått seg vill i egne studiesirkler og Maos tankeverden. Da vi møttes 20 år etter studietiden var de fleste godt etablert og økonomisk sikret i den borgerlige verden de en gang foraktet så inderlig.

At det skulle være nødvendig å sette i gang en omfattende overvåkning av deres politiske aktivitet er vanskelig å forstå i dag, men her spiller erfaringene fra andre europeiske land inn, der voldelige grupperinger herjet. Vel drev de med mye hemmelighetskremmeri, men partiet var lovlig, og en enkel analyse av deres budskap burde overbevise de fleste om at det ville falle på stengrunn i norske hjerter, enten de slo i brystet på industriarbeidere eller bønder.

Jon Michelet, en av de mest profilerte medlemmene av AKP (m-l) og fremdeles høyst politisk rød, var alene årsaken til mange arbeidsøkter for høyt gasjerte norske tjenestemenn. Michelet ble overvåket på møter, reiser og i telefonen inn til det absurde. Overvåkningssjefen, politimestere, sysselmannen på Svalbard og andre skrev til hverandre med intetsigende opplysninger, dommere forlenget tillatelser til telefonavlytting nærmest bevisstløst. På Svalbard, som Michelet interesserte seg for fra sin tid som journalist i Tromsø, forsøkte AKP (m-l) å få til et partiarbeid. Sysselmannens folk observerte ham selv da han beviselig var i Oslo! Michelet skriver med snert og ironi, men alvoret dirrer under.

Etterretning er dessverre nødvendig i en verden med mange truende krefter, men den politiske overvåkningen av de radikale ungdommene på 1970-tallet var et feilgrep og ulovlig, slik Lund-kommisjonen påpekte. Michelet fikk 80.000 kroner i oppreisning. Særlig telefonavlyttingen gjennom fire år var ille. Michelets bok påkaller ettertanke om hva slags verden vi lett kan skape om ikke overvåkning begrenses og underlegges streng politisk kontroll.