Søren Kierkegaards skrifter ble tidlig kjent i Norge, og interessen har til og fra vært like stor som i fødelandet hans. Den første som overhovet forsvarte en doktoravhandling om Kierkegaard, var nordmannen Fredrik Petersen (1877). Det skulle for øvrig gå svært lang tid før den neste norske doktoravhandlingen, Per Lønnings "Samtidighetens Situation" i 1955. Les også:

Kierkegaards nedslag i Norge var likevel ikke primært knyttet til akademia. Det var kirkestriden i kjølvannet av pamflettene "Øieblikket", som han gav ut mot slutten av sitt liv, som kom til å skape den store interessen – og et voldsomt rabalder. Hans angrep på statskirken og dens presteskap og oppfordring til en mer inderliggjort og personlig kristendomspraksis slo ned i et land preget av vekkelsesbevegelser og fremvoksende pietisme. Kierkegaards skrifter medvirket for eksempel til at presten Lammers brøt med statskirken og bygde landets første bedehus.

Vigdis Hjorth Foto: Roald, Berit

De kulturradikale trykket også Kierkegaard til sitt bryst, ikke minst på grunn av Georg Brandes, som kom med bok om ham på slutten av 1870-tallet. Impulsene som Ibsen, Bjørnson og Kielland fikk fra Kierkegaards skrifter er betydelige. Kierkegaard kom altså til å øve en stor betydning både for pietismen og kulturradikalismen, skriver Dyrerud og Mjaaland i innledning til Kierkegaard og Norge, som gir et interessant bildeutsnitt av Kierkegaard-resepsjonen fram til våre dager.

Stig Sæterbakken Foto: Josefsen, Jon-Michael

Og i "våre dager" er der en fornyet interesse for Kierkegaards skrifter, noe "Forfattere møter Kierkegaard" demonstrerer, Gro Dahle, Vigdis Hjorth, Hanne Ørstavik, Dag Solstad og et essay Stig Sæterbakken etterlot seg. Det er uhyre interessant å se hvordan de på hver sin måte åpner Kierkegaards tekster. Essayene står i boken i dialog med utdrag av Kierkegaards egne tekster. Et godt grep. Jeg hadde gjerne sett flere forfattere utfordret. Nevnte jeg Knausgård?