Knapt noen del av byen har en så mangfoldig og dramatisk historie som Odderøya . Fordi øya er vår alles eiendom, et sted både kristiansandere og gjester bruker flittig, er det knapt noe sted i byen som også angår så mange så mye. En hver med innsikt i Kristiansands historie forstår hvorfor vern og utvikling på Odderøya må planlegges til fordel for fellesskapet, med institusjoner og aktiviteter som styrker byens identitet og egenart. I de siste årene har vi fått langt mer kunnskap om denne historien. – En rusleturbok kan formidle deler av denne historien videre til et større lokalt publikum.
"Rusleturbøker" tilhører en egen og populær sjanger innenfor lokal historiebruk, som turistguider i bokform. Kjente steder tilføres mer mening og større underholdningsverdi gjennom kjennskapen til deres historie og menneskene som levde der. Bøkene presenterer historiske fakta og historier knyttet til bygninger, landskap, aktiviteter, organisasjoner og institusjoner i våre nære omgivelser. Vi møter historiske personer og bemerkelsesverdige hendelser, og både deres fremmedhet og deres gjenkjennelighet fascinerer oss. Odderøya har alt dette i rikt monn, og er et unikt urbant friluftsområde.
Få byer har maken. Rusleturboka til Mæsel, Mæsel og Munksgaard viser frem Odderøyas mange kvaliteter. Den som bryr seg om byens beste og byen sjel, bør ta en titt i den. Boka inneholder turkart og forslag til rusleløype og stoppesteder. Boka starter med den eldste historien frem til midten av 1800-tallet, med særlig vekt på festningsverk og karantenestasjon. Videre følger kapitler om vestsiden og østsiden av øya, om livet på det militære området i krig og fred på 1900-tallet, om øyas nye brukere og beboere etter demilitariseringen i 1992, og om geologi, flora og fauna. Flere korte spesialtema og erindringer er skrevet av gjesteforfattere.
Styrkene til boka som "rusleturbok" er særlig to , og de er store: For det første; et vell av opplysninger om Odderøyas historie, presentert gjennom konkrete fakta, små historier, barndomsminner, historiske begivenheter, anekdoter og små fagartikler. Nytt stoff hentes frem der forfatterne bruker foreninger, etterkommere og personer som har bodd eller arbeidet på øya som informanter. En særlig stor vekt blir her langt på okkupasjonsårene 1940-45 og Odderøyas militære virksomhet. Boka har også mange fine glimt fra byens idrettshistorie, friluftsliv og kulturhistorie, og viser byfolkets kroppskultur og badeliv. En annen styrke er mange flotte historiske bilder, mange velkjente fra offentlige bildesamlinger, men også mange ukjente for lesere.
Bokas svakheter ligger særlig i deler av redigeringsarbeidet . Det er ujevnt. Boka har en rekke fint komponerte sideoppslag der tekst og bilder er vel avstemt og understøtter helheten i boka. Andre oppslag virker vilkårlig sammensatt, med stilbrudd i spaltebredder og oppsett, eller sammenstilling av små og uklare foto på blanke sider uten meningsbærende tekst, eksempelvis sidene 64, 72, 127, 151. Stundom fortaper forfatterne seg vel mye i utlegninger som egner seg bedre i andre formater, samtidig som virksomhet med stor betydning for byen, som renseanlegget og oljeanlegget, omtales som påheng med uengasjert distanse.
Blant mye fint bildemateriale finnes også en del "vilkårlig knips" av en kvalitet som ikke egner seg for trykking i bok. Ofte er de av typen "mer av det samme" og kunne med fordel vært bortredigert av hensyn til helhetsinntrykket. Mer kritisk redigering kunne trolig også fjernet de mest iøynefallende faktafeil og misforståelser. En ting er feiltakelser omkring pest og kolera, der faglitteraturen bør leses grundigere, noe annet er bildet på side 90 som forfatterne antar er et 1. mai-tog, mens bildet vitterlig viser at det er byens høyreekstreme, Fedrelandslaget som marsjerer.
Svakheter til tross, forfatterne har samlet et rikt materiale fra ulike kilder . De ble overbevist om at Odderøya er en diamant. Boka vil overbevise flere, forhåpentligvis.