Thomas Enger er faktisk blitt et større navn i utlandet enn han er i Norge. Krimromanene hans om Oslo-journalisten Henning Juul er solgt til 22 land, med høye salgstall.
Undertegnede har et ambivalent forhold til Thomas Enger. Han har et vitalt krimspråk, han skaper tette scener, handlingsstrukturen vikles ut på en durkdreven måte. Det er kort sagt et godt driv, klar spenning, i hans handlingsutvikling.
Men intrigene, hva som skjer, er for denne anmelder ofte for ekstremt. Uten at en skal gå i detalj, fører vi opp følgende momenter i denne tredje romanen om journalisten Henning Juul: Et bestialsk drap på en eldre, dement kvinne. Henning Juuls egen søster er Norges justisminister, hun utsettes for en mediestorm som får en til å tenke på danske Tom Kristensen: "Asiatisk i sin velde". Hun er et offer for de skitneste intriger, der hun blir anklaget for å ha utøvd seksuelle trakassering av en yngre kollega. Dagbladet blir en skyteskive for Thomas Enger i så måte. Nok et par lik dukker opp. En aner konturene av et hevntokt av groteske dimensjoner.
Undertegnede følte seg som når en har spist for mye surkål etter endt lesning av "Blodtåke". Men mange lesere vil tydeligvis være sterkt uenige, det tyder jo absolutt tall fra utlandet på.
Sum: Ofte for ekstremt, men det språklige drivet redder terningkast 4.