Dirigent: Bjarte Engeset
Han er langt på vei en fullbefaren musiker unge Andreas Øhrn Kyllingstad fra Kristiansand, som i går gjorde en fremragende prestasjon som solist i den kompliserte cellokonserten til den ikke så veldig kjente romantiske komponisten Edouard Lalo (1833-1897). For å si det sånn: Jeg savnet ingenting i hans spill. Det var så behersket, så musikalsk velutviklet, så sikkert og trygt, samtidig slett ikke hele veien med sikkerhetsnett – det var en sann fryd å følge konserteringen mellom solist og orkester under Bjarte Engesets rolige og varme ledelse. Den unge solisten rår over et stort uttrykksregister på sitt instrument, noe som ble tydelig i de raske skift i klangfarger som noen ganger er nødvendige i Lalos ganske livlige musikk. Lalo var fransk, med spanske aner, svermet for Wagner og hadde Schumann som sitt forbilde – nærmere en all-europeisk romantisk musikk er det vanskelig å komme. Den tolkningen vi fikk i Kilden i går var både vakker, spennende og imponerende.
Resten av konserten bestod av Brahms «Ungarsk dans» nr. 1 til innledning, og Brahms Symfoni nr. 3 etter pause. For anledningen var kontrabass-rekka plassert helt bakerst på midt-veggen. Deretter celli midt i orkesteret. En glimrende plassering for å understreke den mørke orkesterklangen Brahms tilstrebet.
Den tredje symfonien er den korteste av Brahms-symfoniene. Med to stormfulle yttersatser og to særdeles romantiske og rolige mellomsatser, tar den opp i seg det idegrunnlag Beethoven utviklet, dette med den edle kampen for å nå fram til lyset. KSO viser svært godt grep om Brahms, ikke minst slik en opplevde det i går med Engeset ved roret og den litt spesielle oppstillingen. Tross strykergruppenes mindretall i forhold til et såkalt fullt utbygd orkester, er det lite å savne slik vi fikk Brahms tredje i går. De voldsomme kontrastene ble meget godt ivaretatt, fra det sarteste pianissimo til de heftigere utbrudd, og det er vidunderlig presisjon over alle detaljene både fra treblås og messing.
En stor Brahms-kveld ble det . Ifølge programmet var det første gang KSO spilte en Brahms-symfoni i Kilden. Da er spørsmålet: Er ikke tiden moden for en komplett Brahms-sesong ganske snart?