Filmen forfølger ideen om at et menneskes grep, les: feilgrep, føres videre fra menneske til menneske i videre og videre sirkler. Til slutt dannes det et mønster. Her et sorgtungt, depressivt mønster som blir til et bilde av og om ofre.

Et bilde om beske tilstander i et frossent landskap. Tilstandene heter oppsigelse, arbeidsløshet, alkoholisme, drap, pengemangel, følelse av utilstrekkelighet, følelse av savn.

Landskapet er dagens Finland. Ikke det landlige Finland, men det Finland som utspiller seg i en stor by. Helsingfors nevnes ikke ved navn. Utgangspunktet, den første lille handlingen som er som den første dominobrikken som veltes, er at en ung, arbeidsløs mann lager en falsk pengeseddel og setter den i omløp. Den bevirker en kjedereaksjon av, blant annet, flere ulike drap og derav følgende tragedier.

Selv om visse av personenes sosiale problemer er klart selvforskyldte, tegnes det et dystert bilde av samfunnet, selve samfunnsånden og samfunnsklimaet. Det er i beste fall tafatt, i verste fall bunnfrossent.

Men det gis håp gjennom barns ekte kjærlighetserklæringer.

Det hadde vel heller ikke vært en finsk film uten denne sære, konsise og til dels ubarmhjertige humoren.

Regimessig er dette fortalt i klare, knappe og poengterte bilder og bilderekker som hele tiden er i bevegelse, uten å bli hektiske.

Skuespillerne vet absolutt hva de er med på, de er meget formbevisste og detaljorienterte.

Det nedfelles flere tanke i spørsmålsform som tenner en langvarig ild i en: Hvorfor blir noen ofre? Hvorfor kan jeg ikke skrike når jeg føler smerte? Hvorfor lever vi, når så mange har det vondt?

Ingen sommerlys film, dette, men den er dypt og inderlig interessant.

Frozen Land

Finland 2005

Regi: Aku Louhimies

Manus: Paavo Westerberg

Skuespillere: Jasper Pääkkönen, Mikko Leppilampi, Pamela Tola, Mikke Kouki, Matleena Kuusniemi