OSLO: – Det ble en heftig premierefest, humrer Kurd (38) med en skarre-r som etterlater liten tvil om hvilken by han sitt hjerte i. Den musikalske altmuligmannen, som på slutten av 70-tallet staket ut kursen som gitarhelt i Tinnheia-bandet Execution, har fått ristet av seg torsdagsnattens premiéreutskeielser. Nå gleder han seg uhemmet til å slappe av på café sammen med kona Trine og datter Bianca (20 måneder) før det braker løs med ny forestilling i kveld. Kurd er kapellmester for 11-mannsorkesteret i musikalen West Side Story, og han har også modernisert Leonard Bernsteins udødelige musikk.

For to dager siden hadde stykket, som er Oslo Nye Teaters største satsing noensinne, premiere i hovedstaden. VGs anmelder Yngve Kvistad trillet terningen til fire og skrev at «Javed Kurds fornyelse av musikkarrangementene er en tidsmaskin i seg selv; en musikalsk modernisering komplettert med en koreografi så eksplosiv at du ikke et øyeblikk er i tvil om at dette er her og nå – og det er like før det smeller». NRKs Torkil Baden kalte forestillingen en minneverdig produksjon og mener Kurd behandler Bernsteins partitur «så fritt og kreativt at det er snakk om et generasjonsskifte».

– Dette var moro å høre, kvitrer en gryende morgenfrisk Kurd, som fredag formiddag utelukkende hadde fått med seg Dagbladets heller lunkne terningstreer basert på onsdagens generalprøve.

– Den anmeldelsen lot jeg bare prelle av. Vi var så fornøyde både med oss selv og publikums respons at vi bare nøt premierefesten, sier han. Gleden var enda større da han for få dager siden tok imot kone og datter fra en ukes pålagt ferie i Bergen.

Kontrollert stress

– Det var like greit at de ble skjermet fra meg i innspurten. Jeg har gått fullstendig opp i denne jobben, og de som har jobbet sammen med meg før, sier de aldri har sett meg så stressa, sier han. Da Fædrelandsvennen var til stede under øvelsene tre dager før premieren, var det imidlertid lite som tydet på at kapellmester Kurd ikke hadde situasjonen under kontroll. Dialogen med orkesteret gikk kjapt, kameratslig og profesjonelt. Det samme gjorde meldingene vis á vis koreografene og regissør Svein Sturla Hungnes.

– Jeg ble kjent med Svein Sturla på Drammen Teater i forbindelsen med 100-årsmarkeringen i fjor. I etterkant hadde vi en idémyldring om West Side. Selv om Svein Sturla hadde det endelige ordet, har jeg hatt stor grad av handlingsfrihet i moderniseringen av musikken, forteller Kurd. Da originalversjonen av West Side Story, som er basert på Shakespeares tragedie om Romeo og Julie, hadde urpremiere på Broadway i 1957, strømmet publikum i hopetall til teatersalen for å oppleve kjærlighet på tvers av gjengoppgjør og machokultur i New Yorks Hell's Kitchen. Siden er stykket etablert som en av de mest populære musikaler gjennom tidene. Kurd føler at den norske versjonen på Oslo Nye vil stå som en bauta, den også.

– Publikumsresponsen på premieren var som sagt veldig bra. Allerede nå er det solgt nærmere 40.000 billetter, og vi skal holde det gående i flere måneder, sier han entusiastisk.

Eks-heavyrocker

For en mann som startet med å spille coverlåter av Black Sabbath, Judas Priest og Iron Maiden i Tinnheia-bandet «Execution» som 11-åring, har kurven fra en 800 kroners Cimar Les Paul kopi til en Mac G5 og utstyr for rundt en million kroner i hjemmestudioet i Heggedal vært jevnt stigende.

– Akkurat nå fryder jeg meg over West Side, og føler at dette er det største jeg har vært med på som musiker. Men det er klart, det har vært fine stunder før også, sier Kurd. Etter et svært smertefritt brudd med Execution, som for øvrig delte øvingslokale med Erik Honoré og Tor Henning Sundgot i synthbaserte «The Sign», kjøpte Kurd en Atari computer til 5000 kroner og begynte å eksperimentere med egenprodusert musikk på gutterommet. Med gehøret og kreativiteten som sine fremste å fortrinn, begynte snøballen å rulle da han flyttet til Oslo i 1989. Først som frilans gitarist, dernest som plateprodusent, musikkprodusent for tv og som teatermusiker.

– Beat for Beat, som jeg har vært produsent for siden starten i 1999, er jeg veldig godt fornøyd med. Der har vi definitivt skutt blink etter en oppstart som var katastrofalt dårlig, sier han med et smil. Vår samtale penser seg inn på «større» tema som identitet og familieliv. Halvt pakistanske Kurd bedyrer at utover de ti glosene han kan på urdu og forholdet til farens kokekunst, føler han seg norsk som noen. Og at han etter å ha blitt småbarnsfar føler en viss dragning mot sikker jobb i fremtiden.

– Jeg vil nok fortsette med frilansingen noen år til, men kunne godt tenkt meg en fast undervisningsjobb på sikt. Jeg har prøvd meg som gjesteforeleser på Norsk Institutt for scene og studio, og det var veldig okay, sier han.

Javed=Jesus?

Han humrer godt når jeg konfronterer ham med hvordan en journalist sammenliknet ham med Jesus for noen år siden. «Alle har hørt hva han har gjort, men ingen har sett ham».

– Jeg trives definitivt som en bakmann, uten å trekke parallellen med Jesus lenger, sier Kurd og lar igjen munnvikene bevege seg i retning av et hårfeste på retur.

– Det har aldri vært mitt ønske å stå i første rekke på podiet, selv ikke da jeg reiste nærmest på lykke og fromme til Oslo i 1989. Bakmenn har jo også lengre levetid, smiler han.

Javed Kurd

Født i London 18. september 1967. Mor fra Kristiansand, far fra Pakistan. Tre søsken.Bodde i Kristiansand fra 1969 til 1989. Bosatt i Oslo siden den gang, og lever nå sammen med kona Trine og datteren Bianca (20 måneder) i Heggedal utenfor Asker.

Cand. mag. fra Universitetet i Oslo, inkl. musikk storfag og engelsk mellomfag.

Jobbet som frilans gitarist og produsent i 15 år. Produsent for rundt 300 tv-programmer, inkl. Melodi Grand Prix 1997-2004, Nobels Fredspris Konsert 1998-1999, Beat for Beat 199-2005 og Spellemannsprisen 2003. Plateprodusent for blant annet Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnøv, Dronning Mauds Land og Lars Jones. Turnert med Jahn Teigen, The Monroes og Anita Skorgan. Spiller fast i bandene Taylor Made, The Original Bullshit Band, Mr. Pankow og Ingrid Bjørnov.

Aktuell: Musikalsk ansvarlig og kapellmester for West Side Story på Oslo Nye Teater.