— Jeg har skrevet dette fordi jeg er temmelig forbanna, sier skuespiller Ida Fugli.
Hun snakker om kronikken «Hvorfor er det ikke plass til ikke-kommersiell kunst i Kristiansand» som ble publisert av nettavisen Scenekunst.no sist mandag. Her kritiserer Fugli «dem som forvalter kulturmidlene i Kristiansand» for å mangle kompetanse til å vurdere kunst og kulturuttrykk, og scenekunst spesielt. Kritikken rettes både mot kommunen, Cultiva, Vest-Agder fylkeskommune og næringslivet.
«Cultiva har falt i klørne på en endimensjonal tankegang om inntjening», skriver Fugli. Om Cultivas satsning på barn sier Fugli:
Svindyrt
— De definerer barn som konsumenter av kulturindustrielle uttrykk. Her sitter middelklassen i Cultiva-ledelse og styre og legger en standard for hva folk skal ha råd til. Billetter til Aquarama og Dyreparken er jo svindyrt! Det ser ut til at definisjonen på hva som er god kultur er det du kan tjene penger på, sier Fugli.
— Er det ikke en indikator på god kunst at noen er villige til å betale for den?
— Hva er kultur og hva er kunst? Begrepene blir hele tiden blandet både av det offentlige og næringslivet. Det selges masse øl på Sommer på torvet, men tror du Ibsen gikk rundt og spurte folk om «vil De ha et dukkehjem»?
Forlater byen
— Sommer på torvet er altså ikke kunst?
— Nei, det skal jeg love deg! Hvis det skal skapes noe nytt kan vi ikke bare ha fokus på reproduksjon av kulturuttrykk, sier Fugli.
Hun mener det er en konsekvens av denne typen tenkning at folk som jobber med kunst og kultur enten forlater byen, eller finner seg andre ting å leve av.
— Nevn en annen bransje der du må søke penger fra folk som glatt innrømmer at de slett ikke har greie på det du holder på med. Dette er noe mange i miljøet er opptatt av, men det er få som tør å si noe offentlig om det, sier Fugli.
Hun er medlem av teatergruppene Teater via Alma og Flux Manøver, og har tidligere undervist drama og teater ved UiA. I dag er hun tilknyttet Institutt for kulturfag ved Høgskulen i Volda. Av utdanning har hun blant annet en tre års mastergrad fra Dell' Arte International School of Physical Theatre i California.
Vanskelig å få betalt
— Det er utrolig provoserende at kommunen inviterer til møter hvor de skal fortelle kunstnerne hvordan de skal «tjene penger selv». Alle møter vi har med kommunen innledes med at de A: ikke har midler, og B: ikke har kompetanse på det vi driver med. Så sender de oss videre til næringslivet og opplevelsesindustrien. Og der får vi gjerne høre at det vi driver med er bra, men det virker som scenekunst har en status som gjør at man ikke ønsker å betale noe for det.
— Det kan virke som du mener at kunstnere hovedsakelig skal livnære seg på offentlige tildelinger?
— Beløpene vi kan søke om fra lokale institusjoner er så små at alt går med til å få produksjonen på beina. Inntjeningen kan eventuelt begynne etterpå. Det virker som det offentlige ser på det vi driver med som en dyr hobby de blir nødt til å finansiere, og det er utrolig provoserende, sier hun.
Kulturdirektøren
Fungerende kulturdirektør Annelise Hornang i Kristiansand kommune sier dette til kritikken fra Ida Fugli:— Det er riktig at vi mangler spesialkompetanse på scenekunst. Til gjengjeld har kulturdirektørens stab nå personell med kompetanse både på musikk og på visuell kunst. Vi har også lenge hatt kompetanse på kulturhistorie, og det er ikke mange kommuner som har spesialkompetanse på alle kunstfelt. Mye av jobben vår går ut på å jobbe opp imot kulturutøvere og tilrettelegge for dem, og her har vi spesialkompetanse. Når det for eksempel gjelder arenautvikling har det skjedd mye på dette feltet i Kristiansand, sier Hornang.
Hun kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at det offentlige ser på kunst som en dyr hobby man er tvunget til å finansiere:
— Etter å ha jobbet førti år i kultur- og fritidsetaten synes jeg det er litt trist å høre, sier Hornang.
Cultiva
Cultiva-direktør Erling Valvik har lest Ida Fuglis kronikk, og svarer slik:— Det er mye her som er basert på feil fakta. Hvis du ser på alle tildelingene Cultiva har gjort vil du se at mange er til ikke-kommersielle tiltak. Det gjelder for eksempel opprettelsen av studier ved UiA, og det gjelder opprettelsen av kompetansesentre for kultur, sier Valvik.
Om kritikken for manglende kulturell kompetanse sier han dette:
— Vi favner vidt helt fra idrett til kunst og kultur, og det sier seg selv at vi ikke kan ha kjernekompetanse på alt. Vi støtter oss derfor til ulike institusjoner som idrettsorganisasjoner, Kilden og Fakultet for kunstfag på UiA når det er prosjekter vi vil ha realisert. Behandling av enkeltsøknader til kultur har vi outsourcet til UiA, sier Valvik.
Han mener også det er urimelig å kritisere Cultiva for å følge statuttene som ble vedtatt av bystyret i 2000. — Hvis fokuset til Cultiva hadde vært slik Ida Fugli og mange andre ønsker seg hadde ikke politikerne gått med på å opprette det, sier Valvik.
Vurderer kulturhus for barn