Jeg blir svett i hendene , pulsen øker, hårene reiser seg i nakken, jeg glemmer helt å sjekke folks siste Instagram-bilder, og jeg koser meg glugg. Det er nemlig ”Thriller-time”.

Av og til er det rett og slett ingenting som slår en skikkelig god thriller. Kjas og mas, husvask, regninger, bilen som skal på reparasjon — alt blåses bort. Vel og merke hvis alle ingrediensene er på plass. Er oppskriften riktig god, kan den faktisk tåle å bli sett flere ganger også.

”Nattsvermeren” (1991) er basert på romanen med samme navn av Thomas Harris, og karakterene i boken er inspirert av seriemordere fra virkeligheten. Hannibal Lecter er inspirert av en mexicansk lege, Dr. Salazar, og Jame ”Buffalo Bill” Gumb, er inspirert av den schizofrene seriemorderen Ed Gein. I tillegg er Anthony Hopkins helt fantastisk i rollen som den morderiske kannibalen Dr. Lecter.

”Misery” (1990) er også en film som en kan forestille seg kunne skje i virkeligheten. Det er nok av historier om gale fans som både forfølger og angriper kjendisene de beundrer. I tillegg er Kathy Bates helt genial i rollen som Annie, og en kan virkelig føle James Caans desperasjon og klaustrofobi, der han befinner seg helt isolert og hjelpeløs i Annies ubalanserte hender.

”Murder By Numbers” (2002) med Sandra Bullock. Det som gjør denne filmen spesiell er ideen om at to unge skoleelever planlegger og utfører det ”perfekte mordet”, kun fordi de mener de er smarte nok til å komme unna med det. Ryan Gosling er fabelaktig i rollen som arrogant og bortskjemt rikmannsgutt, og han er det perfekte motstykket til skolens utskudd spilt av Michael Pitt.

”Seven” (1995) med Brad Pitt og Morgan Freeman, hvor det graves rundt i de mørkeste avkroker i menneskesinnet. Jakten på morderen som dreper folk etter de sju dødssyndene er intens og spennende, og slutten overraskende men passende.

Dette er bare noen få i en lang rekke favoritter, som for eksempel ”Den sjette sansen” (1999) med Bruce Willis og Hayley Joel Osment og ”The Others” (2001) med Nicole Kidman. Jeg har også sett en rekke gode i nyere tid som ”The Black Swan” (2010) og ”The Prisoners” (2013), og flere er sikkert på vei.

Poenget er at høsten er den perfekte tiden til å dimme lyset, krype godt opp i sofaen og la deg skremme mens du lurer på hva som gjemmer seg i mørket utenfor stuevinduet…