— Amalie kommer til et eventyr av et hus, sier Ingrid Forthun.
— Første gang jeg var i Kilden var under en teaterledersamling. Ingrid viste oss rundt, og hun sa at dette bygget er så imponerende at man må strekke seg og matche det i alt man gjør, forteller Amalie Nilssen.
Forthun er avtroppende teatersjef ved Agder Teater. Nilssen er påtroppende. 1. august startet de en overlapping, og siden har de jobbet side ved side.
— Jeg opplever Kilden som en inspirasjonskilde, både for dem som jobber her og for de besøkende, sier Nilssen
Ringen sluttes
- Hun er den personen jeg har skreket høyest til
Forthun startet formelt i jobben i mars 2009. Fem og et halvt år senere har hun oppnådd mye. Hun har vært en del av prosessen med å flytte fra lokalene i Kongens gate 2 til samlokalisering med Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør i Kilden. Og hun har vært sjef i en fase der Agder Teater skulle, og måtte, vokse.— Ikke bare kunstnerisk, men også kompetansemessig og kvalitetsmessig. Vi var et av de minste teatrene. Det er vi ikke lenger, sier Forthun.
Hun sier selv hun har oppnådd mye av det hun ville, og føler ringen sluttes når Gaute Heivolls dramatikerdebut «Jeg kommer tilbake i kveld» har premiere i september. Heivoll var en av fem forfattere Forthun inviterte spesielt til å skrive for scene da hun overtok sjefsstolen i 2009. — Det blir dypt meningsfylt for meg å gi en viktig forfatter en ny arena. Å gi norsk dramatikk en stemme har vært viktig for meg. På seks år har vi hatt ti urpremierer. Det er jeg stolt av, sier Forthun.
85 prosent fornøyd
Slik blir Kilden-programmet
Den avtroppende teatersjefen er en ambisiøs kvinne, og sier seg selv 85 prosent fornøyd med årene ved Agder Teater. En av tingene hun gjerne ville lykkes bedre med, var antall produksjoner.— For meg har det vært viktig å etablere et skuespillerensemble. Og man må ha produksjoner for å holde fem-seks skuespillere gående gjennom et år. Det har også vært viktig å kunne skape de store, tunge, klassiske misikkteaterproduksjonene, slik at Kilden ikke bare er en organisatorisk fusjon, men en reell, kunstnerisk fusjon. Så kan man for fremtiden håpe at det lar seg gjøre å ivareta et nødvendig antall forestillinger som muliggjør en mer permanent ensembletenkning. Ennå er det en vei å gå. Men det er jo deilig at det er en jobb å gjøre for den neste sjefen, sier Forthun og smiler til Nilssen.
Ti års erfaring
Egentlig skulle Forthun stå i stillingen ut 2014, men de to har nå bestemt at Nilssen tar over fra 1. november. Da får Nilssen ta over fram mot det som blir hennes ilddåp; «Det perfekte liv» i teater- og operasalen, der hun selv har regi.
— Jeg er glad for at Amalie tar over. Det er et godt valg for Kilden, sier Forthun om kvinnen som har vært teatersjef i ti år i Haugesund.
— Der sloss de ennå for et eget bygg. Her har de vunnet fram, og fått landets flotteste teater, sier Nilssen, som nevner både huset, folkene og det faglige miljøet som årsaker til at hun takket ja til å ta over som teatersjef.
— Hva tar du med fra Haugesund?
— At menneskene alltid er viktigst, at publikum skal spille hovedrollen i produksjonene, at forestillingene blir bedre hvis alle har det bra på veien og at man ikke kan være nyskapende uten å ta risiko, sier den påtroppende sjefen.
Teatermisjonær
Haugesundskvinnen ønsker å bygge videre på det Forthun har bygget opp av lokale forfatterstemmer som skriver for teater. Hun ønsker også å utnytte samarbeidet med KSO og Opera Sør til å tvinge fram nye scenekunstuttrykk. Og hun vil være en teatermisjonær.
Hva kommer i Fjæreheia neste år?
— Jeg vokste opp i Misjonskirken og skulle bli misjonær i Kongo. Så kom jeg inn i teaterverdenen. Nå ønsker jeg å bli en teatermisjonær. Jeg ønsker at alle som ikke vet at de elsker teater skal få oppleve det. Og jeg ønsker å minske avstanden mellom teater for alle og teater for de spesielt interesserte, sier Nilssen.Når intervjuet egentlig er over, er de to sjefene på vei tilbake til eventyrhuset Forthun snakket om innledningsvis.
— Vi er begge enige i at vi har trukket gull-loddet, sier Forthun.
— Ja, tenk så heldige vi er, som får ha dette som lekeplass. Jeg klyper meg i armen hver dag, repliserer Nilssen.
— Jeg har gjort det i seks år, avslutter Forthun.