— Nei, fokuset ligger heller på kjærligheten. At det er to gutter som forelsker seg er mer en naturlig del av filmen, mener Rolf Kristian Larsen som spiller Jarle, altså mannen i «Mannen som elsket Yngve».

— Filmen er heller ikke noe debattinnlegg i kampen om de homofiles rettigheter, forsikrer Larsen som heller føler at «Mannen som elsket Yngve» er en skildring av én enkelt 17-åringens tilværelse i 1989. Kompleks rolle

Rolf Kristian Larsen, som tidligere har spilt i suksessen «Fritt vilt», ville veldig gjerne få gå foran kamera som rollefiguren Jarle.

— Dette var en helt fantastisk sjanse ettersom rollen er så kompleks og filmen handler om så store følelser. Skuespillere er så glade i å få vise hva de kan, så jeg håper jeg også klarer det, sier 24-åringen.

Vil ikke lage bare for Stavanger

«Mannen som elsket Yngve» er en film som er basert på boken til Tore Renberg med samme navn og med både forfatter, regissør og flere av skuespillerne fra Stavanger, er også filmen spilt inn i vestlandsbyen.

- Var det et mål for deg at «Mannen som elsket Yngve» skulle bli en fullstendig Stavanger-film?

— Nei, snarere tvert i mot. Det var viktig at Jarle fikk være siddis, men jeg vil at hele Norge skal like filmen, ikke bare Rogaland, konstaterer regissør Stian Kristiansen.

Han valgte å jobbe med «Mannen som elsket Yngve» fordi han identifiserer seg mye med historien, rollefigurene og tida filmen berører.

Ingen prestasjonsangst

Dette er Kristiansens første spillefilm bak kamera og selv om «Mannen som elsket Yngve» allerede har fått mye oppmerksomhet av media, lider ikke regissøren av prestasjonsangst.

— Det er jo bedre at den får for mye fokus enn at ingen bryr seg, mener Kristiansen som syns det er positivt å oppleve at film-Norge gleder seg til premieren i februar 2008. - Har du budskap med «Mannen som elsket Yngve»?

— Jeg har nok det i mitt eget hode ja, men vil ikke si det høyt, sier Kristiansen før han røper:

— Spesielt slutten på filmen åpner for egentolkning.

Ferdig med skuespilleryrket

Stian Kristiansen har tidligere vært skuespiller selv og tror at egenerfaringen gjør han til en fin «sjef» på settet.

— Jeg er veldig åpen som regissør, forteller han og avgjører at han trives aller best å jobbe bak kamera.

— Jeg angrer ikke på den dagen jeg sluttet å tenke som en skuespiller. Det var en bra dag, smiler han.