Filmen bygger på Dr. Seuss' barnebok "How the Grinch Stole Christmas" fra 1957. I USA har den samme utbredelse og popularitet som flere av Thorbjørn Egners barnebøker har i Norge. Boken forteller om den lille byen Hvemvik. De rare hvemvikene er veldig opptatt av å feire julen og veldig flinke til å feire julen. I dagene før jul går alle amok i julehandel og konkurranser knyttet til julen. Bortsett fra én — Grinchen. Grinchen bor i en stor hule i fjellet like nord for byen. Han er ertegrønn av farve, med øyne gule som trafikklys. Han har et ansikt som en følsom blodhund og en kropp som en sjimpanse i sin beste alder. Bak maskeringen skjuler det seg komikeren Jim Carrey En pike, Cindy, blir nysgjerrig på Grinchen, og hun forstår: Grinchen opplevde en gang, i ei jul, noe som såret og forfrøs ham, billedlig talt. Han trakk seg vekk fra hvemvikene. Cindy oppsøker ham, hun får ham til Hvemvik, hun har de beste hensikter. Det ender først i katastrofe. Men dette er en historie med god moral, med positiv holdning i bunn. Så vi kan røpe at byen, gjennom Cindys iherdige arbeid, endres fra å være et kommersielt vanvidd til en by der menneskene bryr seg varmt om hverandre. Men først skal vi gjennom en time og 45 minutter med Jim Carrey show. Carrey på sitt beste er en glimrende klovn, og her får han vist det. Her er han klovnen med de store, stumme uttrykk- og han får vist sitt talent som fysisk klovn. Når så filmen i tillegg har susende actionscener og musikk som form- og stilmessig kler det som blir fortalt, synes det å være lite tvil om at dette må bli en av de store julehit'ene på kinoer i hele landet.