Fortsatt leker millioner av mennesker seg med spillet som går ut på å få dalende terningformasjoner til å danne rekker uten åpne felter. Etter hvert faller terningene raskere og raskere, slik at spillet også blir en kamp mot klokka.

I dag kan folk spille Tetris både på Facebook og iPhone, og i alt 125 millioner kopier er blitt solgt verden over i en rekke varianter.

En amerikansk professor mener at spillets hemmelighet består i at spilleren strever med det samme som i det virkelige liv: å få bitene til å passe perfekt mens stresset og tempoet øker.

«Spillet viser det konstante bombardementet av oppgaver som krever vår oppmerksomhet og som vi på en eller annen måte må få til å passe inn i våre altfor fulle tidsplaner og få unna for å gjøre oss klare til neste stormangrep,» fremholder teknologiprofessoren Janet Murray.

Sterke følelser

Mange som vokste opp med Tetris på 1990-tallet, har ennå ikke sluttet å spille.

– Du kan spille det i en evighet, sier Michael Pierce (28), som sorterer terninger på en maskin fra 1980-tallet på en bar i Brooklyn i New York.

En annen Tetris-tilhenger, John Clemente, forteller at han som barn var så avhengig av spillet at han satt oppe hele natten.

Tetris er det eneste spillet som har drevet ham til vanvidd, og en dag ble han så frustrert at han sparket hele Nintendo-maskinen gjennom rommet.

– Det var et elsk-hat-forhold, sier han.

Komplisert matte

Tetris er svært enkelt å lære seg. Men spillet er likevel vanskelig å ta innersvingen på. Formasjonene kommer i tilfeldig rekkefølge, og det er så å si umulig å forutse hva som lønner seg.

Forskere ved Massachusetts Institute of Technology har funnet ut at kombinasjonene er så mange at selv en datamaskin ikke greier å beregne den beste plassen for terningene som faller.

Den matematiske elegansen kan ha sammenheng med bakgrunnen til mannen som skapte Tetris. Aleksej Pajitnov var 29 år og arbeidet for Vitenskapsakademiet i Moskva da han 6. juni 1984 ferdigstilte spillet som var ment for et sovjetisk datasystem kalt Elektronika.

Pajitnov var til daglig dataprogrammerer og forsket på kunstig intelligens og automatisk gjenkjenning av stemmer. På fritiden utviklet han en rekke dataspill, men i dag er alle unntatt Tetris for lengst glemt.

Fra øst til vest

Nyheten om Tetris spredte seg først blant de få personene som hadde tilgang til datamaskiner i Moskva. Deretter nådde spillet datamiljøer i Vesten, hvor enkelte dataentreprenører fattet interesse.

Flere selskaper konkurrerte etter hvert om å få en bit av Tetris-kaka, men rettsoppgjøret endte med at den sovjetiske staten beholdt lisensrettighetene.

Pajitnov fikk ingen rett til inntekter, men han tok ikke opp kampen.

– I det øyeblikket jeg forsto at jeg ønsket at spillet skulle bli publisert, skjønte jeg at Sovjetunionens makt enten ville hjelpe meg eller at den aldri ville la det skje, sier Pajitnov.

Først i 1996 fikk han lisensrettighetene, og han er nå deleier i Tetris Co, som organiserer lisenser verden over. Han ser ikke bort fra at spillet vil overleve i 25 år til.

– Hvorfor ikke? spør han. – Teknologien forandrer seg mye, men jeg kan ikke si at menneskene forandrer seg noe særlig.