Elton John med band
Sør ArenaTilskuere: 19.000
Det måtte altså en over 60 år gammel åpen homo fra England til for å få sørlendingene til å bidra til tidenes aller største konsertbegivenhet i Kristiansand. Mens Vidar Kleppe snakker nedsettende om homofili som motesak og en predikant på Lista spyr helvetes edder og galle utover de skeive, kommer Elton John elegant glidende i sin private jet, viderebringes med helikopter til vår nye stadion, og synger og spiller sammenhengende i nær to og en halv time — pacemakeren til tross skal man tro tabloidpressen, for så å bringes like sikkert tilbake til mannen sin i London.
Det kaller jeg stil.
Kjære sørlendinger, kjære kristiansandere: Etter dette er vi med i Europa. Tidenes konsertbegivenhet har funnet sted, og flere skal det bli. Både av dette slag og av andre slag når Kilden står der ferdig. Sør Arena er et viktig utviklingstrinn for denne byen, uansett hvordan det går med Start i inneværende sesong. Vi har stedet, vi har mulighetene, og bare fantasien setter grenser.
19.000 til tross - det hadde faktisk vært plass til enda flere. Men et stort flertall av dem som var der hadde det utvilsomt veldig moro. Konserten begynte på slaget kvart over åtte, og da undertegnede måtte forlate stedet på grunn av deadline, hadde helten Elton fremdeles noen sanger igjen på spillelista, og han hadde stått på uten pause. Bare det er imponerende, en bragd som få kan gjøre ham etter. Det var i store trekk samme sett låter som i Fredrikstad, jeg noterte meg bare at den velkjente og ultrapopulære «Candle in the Wind» kom ekstra, midt i settet. Ellers var programmet spekket med gamle kjenninger, og det var når «Daniel», «Honky Cat», «Rocket Man» og «Sacrifice» kom at publikum virkelig våknet og hev seg ut i både bølger, stående jubel og hujende gledesutbrudd. Mange danset der det var plass, mange jublet. Det var som om små fester ble antent bortover langs Sør Arenas fantastiske gallerier, og utover plassen der de aller ivrigste holdt til. Og til slutt lød det taktfast fra sørlendingene: «We want more. We want more.» Og de fikk.
Begynnelsen var tung, det tok et par låter før lyden var justert så man unngikk forvrengning. Men etter hvert kom både hovedpersonens stemme og hans pianospill til sin rett, og vi fikk hva vi håpet og ønsket. Han er vel kanskje ikke noen stor pianist den samme Elton, men han vet å bruke klisjeene så de fungerer. Stemmen hans er voksnere, modnere, fyldigere og - noen vil si mer spennende, enn den var for snart 40 år siden da han begynte å overrisle verden med sin melodiske åre. For det er vel der hemmeligheten ligger med Elton John: Han har skapt de gode melodier, de sangene som setter seg og som sitter fast, lenge etter første gang du har hørt dem. En helt grei dag på jobben, het det i hovedstadspressen etter at Elton John hadde vært på Fredrikstads nye stadion. Jeg tror han hadde en særdeles god dag på jobb i Kristiansand, i alle fall hadde sørlendingene en særdeles strålende frikveld.
