Tankene kom frem på et møte i Byhallen tidligere denne uken. Foranledningen for møtet var Vaskeriets undergang og byens mangel på en livescene for rytmisk musikk. Her er det Espen Hille klarer å snu det som kunne blitt et sutremøte til et hallelujamøte. Det kaller jeg en bragd. Hadde det ikke vært for Cultiva-stiftelsen, ville man antakelig ikke våget å komme frem med slike tanker. Men nå ser vi frem mot rikere tider, og visjonene kommer som perler på en snor. Tidligere er planene om Kristiansand som filmby lansert. Noen har lekt med tanken om Kristiansand som designerbyen. Felles for alle disse visjonene er at man starter ganske nær nullpunktet om vi sammenlikner Kristiansand med andre byer i Norge. Tromsø har vært rockeby i en årrekke, Bergen ligger omtrent i samme løypa, på samme vis som Stavanger har levert nye rockeband i fleng. Disse byene har allerede en musikkindustri. Kristiansand har det ikke. Men vi har Quart Festivalen. De ansatte sitter på stor kompetanse innenfor en rekke områder. Og så har vi rytmisk linje på Musikkonservatoret. Der sitter den kunstfaglige kompetansen. Mer enn noe annet er det dette miljøet det må satses på. Og i den sammenheng er det ikke nødvendig å vente på Cultiva-penger. Vi har da noe som heter Kompetansefondet som allerede er oppe og står?Ideen om å samarbeide med høyskolen også på fag som management og beslektede områder er kjempegod, og jeg vil tro høyskolen allerede har ekspertise som kan gå rett inn i dette feltet. Til ideen om å gi ungene gitarer i tiårsalderen, så har jo det allerede skjedd i mange år på Musikkskolen, enda mer nå som det heter Kulturskolen. Det aller enkleste er å styrke den, bygge den ut så tilbudet blir bedre, bredere og billigere for brukerne. Vi har med andre ord et grunnlag å bygge på. Og det å komme i gang med å bygge Rock City handler i stor grad om å samordne, videreutvikle og å styrke. Så mens vi venter på Cultiva; ansett et ryddig og visjonært menneske til å jobbe frem konkrete planer. Grimstad har Luftslottet. Vi trenger ikke ett til i Kristiansand. Vi trenger en livescene og vi trenger den nå. Emil Otto Syvertsen