Enhver som har det minste forhold til Alice Cooper/Vincent Furnier (57) vil nok glede seg over «Dirty Diamonds». Nå er det slutt på vinglingen mellom det uinteressante og middelmådige. Han har tross alt en betydelig musikalsk arv å ivareta. Dermed er hans musikalske vandring tilbake til røttene, eller mer presist hans opprinnelige musikalske konsept, slik det har utkrystallisert seg på de siste albumene, herved blitt fullendt. Dette er kanskje hans beste album på nærmere 30 år. I hvert fall det mest gjennomgående iørefallende. Han har på en fortreffelig måte kombinert sine inspirasjonskilder, The Rolling Stones og The Beatles med sin egen humoristiske absurditet. Selvironisk og distansert klartenkt. Han gir oss herlig pubrock med «Sunset Babies (All Got Rabies)», er countryironisk i «The Saga Of Jesse Jane», mens «Pretty Ballerina» er psykedelisk, og «Dirty Diamonds» er drivende hardrock. «Six Hours» er ganske så bluesby. «Perfect» er smakfullt Beatlesk. Alice Cooper har gjenfunnet skaperkraften.
SVEIN ANDERSEN